Askefast, nå igjen?

Ola Bog, Oslo

«Finske legemiddelstyresmakter har i dag ei liste med 1400 medisintypar som blir lagra på såkalla omsetjingslager: Ein skal til ei kvar tid ha nok til seks til ti månaders forbruk.» (Vårt Land, 24. mars 2020)

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattKorona-krisa

Enighet er ei det beste, Braanen!

Anders Ekeland, SV-medlem

KOLLEKTIV FORNUFT: Folk gjør alt de kan for å bidra i koronakrisa, helt uten unntakslov, skriver Anders Ekeland. Her fra Oslo. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

I Klassekampen 23. mars støtter Bjørgulv Braanen «på lederplass» unntaksloven som ble vedtatt. Han konkluderer med at «Også i krisetider ligger makta i Stortinget». Det er riktig at det er en «kastrert» unntakslov som ble vedtatt. Men regjeringens intensjoner skremmer. I utgangspunktet ville den ha unntakslov ut 2021, så ut 2020.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattLitteratur

Feil om Camus

Jon Langdal, Oslo

På eit par punkt i oppslaget «Motstandsmannen Camus» (Klassekampen 18. mars) gir danske Niels Ivar Larsen ei sterkt misvisande historieframstilling. Larsen hevdar at brotet mellom Camus og Sartre (1952) skreiv seg frå Camus’ avvising av ideen «proletariatets diktatur». Det stemmer ikkje. Striden hadde sitt opphav i ein kritikk av Camus’ bok «Opprøreren» (1951), skrive av ein medarbeidar av Sartre, i Les Temps Modernes i 1952. Etter eit hissig svar frå Camus, retta direkte til Sartre, blei Camus nærmast kvesta av Sartre, der han sa farvel til det ti år lange vennskapet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn