Den eldste kjente skriftlige versjonen av «Tristan og Isolde» ble skrevet på 1170-tallet i Paris, på samme tid som katedralen Notre-Dame ble påbegynt. Vi kjenner til to versjoner av historien fra denne perioden. Begge to ble skrevet i diktform, en av poeten Béroul og den andre av poeten Thomas d’Anglettere. Ingen av disse versjonene er kjent fra sine originale manuskripter, men finnes i fragmentert tilstand fra noe yngre avskrifter. Av Bérouls dikt har vi bare 4485 vers fra midten av historien, mens Thomas’ tekst er enda dårligere bevart og vi har til sammen rundt 3000 vers fra forskjellige manuskripter, som heldigvis inneholder andre historier om Tristan, som ikke er bevart i Bérouls versjon.