Veien til en dypere dannelse

Hvis en «tillitsreform» skal lykkes i den norske skolen, må vi skrote den rådende pedagogiske tenkningen.

Svein Østerud, professor emeritus

I Klassekampen 10. februar etterlyser pedagogikkprofessor Jenny Steinnes «politikere som er i stand til å identifisere og problematisere det idégrunnlaget som i stor grad har satt premissene for internasjonal utdanningspolitikk siden 1980-tallet». Hun følger opp den utfordringen Mari Skurdal i Klassekampens fokusspalte 5. februar kom med til venstresidens skolepolitikere om å ta i bruk den innsikten utdanningsforskere har frembrakt.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Tankens snarveier

Sosiale medier forsterker vår iboende konformitetstrang, bekreftelsesbias og hang til å tro på autoriteter.

Bjørn Vassnes

VAR DET IKKE DET VI SA: Det er ikke bare klimaskeptikere som lider av ‘bekreftelsesbias’, men også deres motstandere, skriver Bjørn Vassnes – for eksempel når enhver varmerekord blir tatt som bevis på global oppvarming. Her kjøler svømmere seg ned i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang under hetebølgen i fjor sommer. FOTO: TED JONES, AFP/NTB SCANPIX ED JONES

Medier – spesielt nettmedier – kan føre hjernen vår på villspor, fordi den ikke er «kalibrert» for den måten vi nå mottar informasjon på. Ett eksempel er det man kan kalle Facebook-illusjonen: Den oppstår når man får respons fra det man under normale sosiale omstendigheter ville kalt «mange». Om du går en tur på byen, og får tilrop som «jeg liker deg», «stå på!» fra en ti til tyve stykker, også ukjente, kan du med god grunn smile. Du føler «hele verden» er med deg. Kanskje du føler det må være godt nok grunnlag til for eksempel å starte en aksjon for det du er engasjert i. Kanskje til og med en revolusjon?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Hvorfor er flaggermusvirus farlig?

IMMUNFORSVAR: De farligste virusene kommer gjerne opprinnelig fra flaggermus. Dette gjaldt SARS, MERS, Ebola og Marburg – og det gjelder det nye Corona-viruset (COVID-19). Grunnen er ifølge forskere fra University of California, Berkeley at flaggermus har et spesielt kraftig immunforsvar, som gjør at virus som angriper dem evolverer til å formere seg raskere. Hvis så viruset blir overført til andre arter, greier de nye vertsorganismene ikke å stå imot angrepet, fordi de har et for svakt immunsystem, melder eLife. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn