Medier – spesielt nettmedier – kan føre hjernen vår på villspor, fordi den ikke er «kalibrert» for den måten vi nå mottar informasjon på. Ett eksempel er det man kan kalle Facebook-illusjonen: Den oppstår når man får respons fra det man under normale sosiale omstendigheter ville kalt «mange». Om du går en tur på byen, og får tilrop som «jeg liker deg», «stå på!» fra en ti til tyve stykker, også ukjente, kan du med god grunn smile. Du føler «hele verden» er med deg. Kanskje du føler det må være godt nok grunnlag til for eksempel å starte en aksjon for det du er engasjert i. Kanskje til og med en revolusjon?