Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Blindpassasjerene

Historien om de hvite bussene har utelatt flere lite smigrende sider.

Johan Kristian Meyer, historiker

FORRANG FOR SKANDINAVER: Folke Bernadottes aksjon med de hvite bussene hentet i overkant av 15.000 mennesker fra tyskkontrollerte områder i 1945. Her under avdukingen av minnesmerke i Skåne i 2010. FOTO: BJÖRN LINDGREN, NTB/SCANPIX BJ÷RN LINDGREN / SCANPIX

De fleste i Norge kjenner til de hvite bussene. Det var de som reddet norske og danske fanger fra tyske konsentrasjonsleirer i andre verdenskrigs sluttfase. Historien er kjent for alle som deltok på bussreiser til Polen og Tyskland i regi av ungdomsskolen. Det er i år 75 år siden aksjonen, ledet av Folke Bernadotte, fant sted. Når vi i dag forbinder de hvite bussene med holocaust, havner andre sider av historien i skyggen. Det er neppe helt tilfeldig. I noen grad er det resultat av et bevisst valg, i noen grad et ønske om å glemme. La oss begynne med det første:

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kronikk

Rammene er sprengt

Skal vi bevare innkjøpsordningen, er det nødvendig med nye kriterier for hvilke bøker som kjøpes inn.

Anne Oterholm, rådsmedlem i Kulturrådet og leder i faglig utvalg for litteratur og Grete Stuevold Madsbakken, leder i Kulturrådets litteraturseksjon

OPPHOPNING: Med dagens innkjøpsordning øker antall påmeldte til den skjønnlitterære ordningen i høyt tempo: Det er ikke økonomisk bærekraftig, skriver forfatterne. FOTO: MORTEN HOLM, NTB SCANPIX Morten Holm

I dag finnes det fem innkjøpsordninger: Den skjønnlitterære ordningen, som nå omfatter litteratur for både barn og voksne; sakprosaordningen for voksne, sakprosaordningen for barn og unge; ordningen for oversatt litteratur og ordningen for tegneserier. Disse er ulikt innrettet, delvis av historiske årsaker. Flere av dem har imidlertid det til felles at de opplever en presset økonomi.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

DebattVenstresida

Ikke min mening

Bjørgulv Braanen, politisk redaktør i Klassekampen

Jeg mener ingenting av det Magnus Marsdal tillegger meg i Homo Politicus-spalta i Klassekampen 25. februar. Det var sikkert litt klumpete formulert, men det jeg forsøkte å si i min kommentar 11. februar, var at jeg ikke er helt sikker på at en fellesliste eller sammenslåing av SV og Rødt nødvendigvis vil styrke venstresidas røtter i industriarbeiderklassen. Jeg skrev riktignok at vi måtte tåle en arbeidsdeling mellom partiene på rødgrønn side, men jeg mener på ingen måte at SV eller Rødt bør oppgi ambisjonene om å bli breie venstrepartier med oppslutning både i distriktene og blant arbeidsfolk.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn