Rart hvordan noe man har lest for mange år siden kan dukke opp i bevisstheten. Jeg leter fram den gamle boken og ser at det var verre enn jeg husket. Jeg leser på ny om den lille gutten som kom til verden som Guds straff for foreldrenes unevnelige synder. Han ble deres skam med sin synsvanske. Hva galt foreldrene hadde gjort, fikk gutten aldri vite. Da han ble voksen, skrev han dette, og mer til, inn i sin selvbiografiske roman «Stjernene blekner» fra 1957. Forfatteren var danske Karl Bjarnhof. Da jeg leste romanen for tjue år siden, ble jeg grepet og rystet og trøstet meg med at verden heldigvis går framover.
Til beinet
I arbeidarskildringar frå slaktehus er det ikkje berre dyra som må ofre livet.
Produksjonslinjer: Upton Sinclair og Joseph Ponthus skjer gjennom marg og bein i sine arbeidarskildringar frå fiskeindustri og slakteri.
Kjøtslintrenes song
I 1904 reiste den amerikanske journalisten og forfattaren Upton Sinclair til Chicago og levde sju veker blant slakteriarbeidarane i Union Stock Yards. Der fekk han sjå på nært hald korleis masseproduksjonen av kjøt gjekk føre seg, og korleis dei som arbeida i slaktehallane levde og strevde. Året etter skildra han forholda i den dokumentariske romanen «The Jungle», først publisert som føljetong i den sosialistiske avisa Appeal to Reason, sidan i fullversjon i 1906: «Det levde ei heil befolkning her, alle frå underklassa og dei fleste innvandrarar, som konstant var på randen til utsvelting. Dei levde på nåde av impulsane og innfalla til menn som mangla skruplar, menn som var minst like brutale som slavedrivarane i gamle dagar.» (mi omsetjing)