Et første møte med Anne-Cath. Vestly, hvis vi ser bort fra det vedvarende møtet gjennom hele barndommen, kan for eksempel foregå over hennes telefonsvarer. Da tar hun imot deg som en gammel venn, som hun har gjort det over radioen, og du blir yr av forventning og lurer på om det er lenge til «Barnetimen for de minste». Når pipetonen kommer, glemmer du å si noe. Setter deg bare godt til rette og venter på å høre om Ole Aleksander Filibom-bom-bom.
Jubileum: Anne-Cath. Vestly var en mormor for oss alle. Men også mer enn det.