Pointillisme: Det er en malerstil som oppsto på slutten av 1800-tallet. Det som på nært hold framstår som en partikulær mengde prikker, danner et bilde når du trer tilbake.
Åpenhet: Sentrumsbiblioteket Ode i Helsingfors er et viktig uttrykk for den selvstendige statens ideal om aktivt borgerskap.
SIRPA KÄHKÖNEN
MINNE: Sentrumsbiblioteket i Helsingfors ble bygget i anledning 100-årsjubileet for Finlands selvstendighet i 2017.
FOTO: VADELMAVENE, WIKIMEDIA
I slutten av januar ble det arrangert et veldig viktig seminar for den store allmennheten i Helsingfors, i sentrumsbiblioteket Ode. Biblioteket gjenspeiler en nygammel idéverden i Finland; det skulle bygges for å feire Finlands 100 år med selvstendighet i 2017. Man ville satse på et mangefasettert kulturområde som er åpent for alle – gamle, unge, medborgere, turister, flyktninger, flanører, lesere, familier, de ensomme. Bygningen huser flere ulike funksjoner under samme tak og befinner seg, passende nok, ved en åpen plass kalt Medborgartorget.
Dokumentarisk: Daša Drndic sprenger romansjangeren for å bære vitne om historiens urett.
Even Teistung
Dasa Drndic
Trieste
Litteratur
Oversatt av Jon Kværne
Aschehoug 2020, 346 sider
To fraser gjentas om og om igjen i Daša Drndics «Trieste», den første, «oh happy days», med utallige variasjoner, den andre konstant: «Bak hvert navn skjuler det seg en fortelling». Boka følger Haya Tedeschi, en italiensk olding født i 1923 i en jødisk-italiensk familie i Gorizia, på grensen til Jugoslavia. I 2006, romanens nåtid, sitter hun alene, med en kurv fylt av fragmenter og rester av hennes eget liv, og venter på sønnen hun fikk med nazioffiseren Kurt Franz, men som hun aldri har møtt, da han ble stjålet fra henne etter kort tid. Haya blir utgangspunkt for en overveldende, dypt ubehagelig framstilling av nazismens åk i Italia.