Kirka

Maner til dialog

Biskopenes nye leder vil styrke samtalen mellom religioner:

Norge er blitt rikere, og den offentlige samtalen er blitt hardere, mener Olav Fykse Tveit.

Mange vil huske ham fra da han var generalsekretær i Den norske kirkes «utenriksdepartement» Mellomkirkelig råd. For ti år siden gikk han videre til stillingen som generalsekretær i Kirkenes Verdensråd i Genève.

Nå er han ansatt som Den norske kirkes ledende biskop, eller preses, en stilling han overtar etter Helga Haugland Byfuglien.

MAKTKRITISK: – Jesus var kritisk til rike og de som har makt og som bruker den til å undertrykke andre, sier preses Olav Fykse Tveit. Her fra tilsettelsen i Trondheim torsdag i forrige uke. FOTO: OLE MARTIN WOLD, NTB SCANPIX Ole Martin Wold

– Hvordan har Norge forandret seg i løpet av de ti årene du har vært borte.

– Det er lett å se at nordmenn er blitt rike. Velstanden øker. Samtidig fortsetter religion å gjøre seg gjeldende i samfunnet. Den kommer ikke til å forsvinne. Religiøs tro praktiseres med iver og med stort engasjement og forpliktelse. Det merkes også i den offentlige samtale.

– Har den blitt hardere?

– Ja. Det henger sammen med flere medier og sosiale medier som ikke er redaktørstyrt. Det er en internasjonal trend, som også har påvirket ordskiftet i Norge de siste ti årene.

Bidro til Islamsk Råd Norge

Olav Fykse Tveit ble ansatt under Kirkerådets møte i Trondheim torsdag i forrige uke. Han var den eneste kandidaten bispekollegiet hadde nominert. Selv om han ikke har vært biskop tidligere, nominerte de ham kun på grunn av hans «ekstraordinære kompetanse og erfaring». Tveits erfaring med økumenisk arbeid (samarbeid mellom forskjellige kristne trosretninger) og dialog mellom religioner strekker seg langt tilbake. Allerede tidlig på 1990-tallet var han sentral i å opprette en kontaktgruppe mellom kristne og muslimske ledere i Norge, og han bidro til etableringen av Islamsk Råd Norge (IRN).

– Du sa til Dagsnytt 18 torsdag at det ligger til ditt oppdrag å uttale deg om og engasjere deg i kontroversielle saker. Islams posisjon i Norge er for mange et omstridt tema. Der var du tidlig ute med å lagge en linje for religionsdialog og samarbeid.

– Jeg fikk den oppgaven ut ifra to målsettinger: Vi må bli bedre kjent, vi må vite hvem de er og hva de står for. Hvis vi skal leve sammen i det samme samfunnet, må vi bygge relasjoner som kan være tillitsfulle, slik at vi forstår hverandre og kan ta opp saker med hverandre. Dialogen vi bygde opp den gangen, har bidratt til å nå begge de målsettingene. Det er ikke en dialog for å finne ut hva vi er uenige om, eller hva som er galt med islam.

– I boka «Det internasjonale gjennombruddet» kritiserer Terje Tvedt blant annet deg for å en unnfallenhet overfor islam. Den kritikken må du gjerne kommentere.

– Jeg har lest boka hans og en del andre sånne innspill. Jeg mener han ikke gjengir alle kilder som var tilgjengelige, ikke minst levende kilder. Altså vi som var med på det. Han kunne godt ha snakket med oss i stedet for å tillegge oss motiver.

– Vi mennesker som lever sammen i dette samfunnet, må gjøre noe for å ha relasjoner som skaper fellesskap. Det har ingenting med å være unnfallenhet eller naivitet å gjøre. Tvert imot: Det ville vært naivt å la være.

– Vil du engasjere deg for å styrke religionsdialogen framover?

– Det er en viktig oppgave for kirka og kirkas ledelse. Jeg vil fortsette der jeg slapp og bygge personlige relasjoner til mennesker i andre trossamfunn, sier Tveit.

Han mener det er viktig å bygge relasjoner for å unngå konflikt.

– Jeg mener vi ikke har noe alternativ til å bygge relasjoner. Hvis man primært skal ha en kritisk polemisk relasjon, vil man gjøre religion til et potensial for konflikt, som kan bli forferdelig farlig.

Klimakrisa viktigst

I sin leder om Kirkas nye preses, skrev avisa Vårt Land at «offentligheten tåler en kirke som overrasker og provoserer. Det er bedre enn en kirke som ligger lavt».

– Kommer du til å overraske?

– Ingen blir overrasket hvis jeg sier at jeg kommer til å overraske. Kirka har noen verdier og et budskap som kan komme inn i konkrete saker som folk er opptatt av.

«Den viktigste saken er klimakrisa»
— OLAV FYKSE TVEIT, PRESES I DEN NORSKE KIRKE

– Hvilke da?

– Den viktigste saken er klimakrisa. Den rammer hele verden og er dramatisk for mange. Det er en krise kirka må bidra til å løse. Det handler om vårt ansvar for Guds skaperverk.

– Er kirkas budskap provoserende?

– Det kan være det. Jesus var kritisk til rike og de som har makt og som bruker den til å undertrykke andre.

aseb@klassekampen.no

Norge trenger medisin fra Kina

NTB

Ville spare, må betale

NTB

Verdt å vite

Jordskjelv snur matfatet opp ned

ILLUSTRASJON: JOHN KARST

Julie Lødrup, LO-ledelsens representant på Trondheimskonferansen, brukte talerstolen til å fremme tiltak som skal utjevne kjønnsforskjeller i arbeidslivet. LO ønsker at det opprettes et «nasjonalt kompetansesenter for utradisjonelle yrkesvalg». Senteret skal overbevise flere gutter om å søke seg til tradisjonelle kvinneyrker som helse og omsorg, og sørge for at flere damer søker seg til tekniske yrkesfag og industri. – Det gjøres mye godt arbeid rundt om i landet, men det må systematiseres. Dette er for viktig til å være avhengig av innsatsen til ildsjeler, sier Lødrup.

«Togradersmålet er allerede tapt. Vi får minst tre graders økning i dette hundreåret. Det blir en omstilling vi ikke har sett maken til.»
— JENS ULLTVEIT-MOE

Tom Henning Bratlie/Klassekampen

Trondheimskonferansen delte lørdag ut sin hederspris til SV- og Nei til EU-veteran Dag Seierstad. 83-åringen ble dermed den andre i konferansens historie som har fått en hederspris. En tydelig beveget leder av LO i Trondheim John-Peder Denstad framhevet Seierstads utrettelige innsats i kampen mot EU og EØS og beskrev ham som «noe av det beste i norsk sosialisme». Hovedpersonen påpekte at mange fortjente en del av prisen, og lovet å ikke gi seg. – Jeg skulle gjerne hatt like mange arbeidsår til som jeg har hatt til nå. Jeg har aldri vært så nysgjerrig på hvordan utviklingen vil gå, sa han.

Venstresida

Økende press for rødt valgsamarbeid

Jo Røed Skårderud, Trondheim

PRESSER PÅ: Vidar Schei, leder i Fredrikstad LO, mener samarbeid mellom Rødt og SV kan avgjøre stortingsvalget i 2021.

«Fagbevegelsens krav, i offentlig og privat sektor, kan bare vinne fram gjennom en rødgrønn regjering. Men en ny regjering vil ikke gi ny politikk, på viktige områder, hvis ikke SV og Rødt utvikler en felles politisk kraft som kan utfordre, sammen med den aktive fagbevegelsen, de andre partiene fra venstre.»

Utdraget er hentet fra et uttalelsesforslag fremmet av 21 ledende tillitsvalgte fra industri og offentlig sektor til Trondheimskonferansen. De ber Rødt og SV ta en åpen diskusjon om valgteknisk samarbeid i 2021.

Redd for tapte stemmer

– Nå blir det forhåpentligvis en brei debatt i partiene om det er mulig med et slikt samarbeid. Det vil kunne avgjøre om det blir en rødgrønn regjering i 2021, sier Vidar Schei, en av inititativtagerene til uttalelsen.

Han er leder av både Fellesforbundet avdeling 2 og LO i Fredrikstad.

Forslaget kommer kort tid etter et opprop fra tillitsvalgte i større industribedrifter om at partiene må finne sammen før valget. Kravet om samarbeid er i stor grad drevet fram av en økende frykt for at en splittet venstreside vil koste venstresida valget.

– Marerittet er at Rødt havner rett under sperregrensa og bare får inn ett eller to mandat. Valgteknisk samarbeid kan løse den utfordringen, sier Schei, som selv er kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet.

Ber om debatt

De over 600 delegatene på Trondheimskonferansen vedtok støtte til hovedintensjonen i uttalelsen: å styrke samarbeidet på venstresida. De konkrete punktene, inkludert oppfordringen til valgsamarbeid, sendes til debatt i konferansedeltakernes klubber og fagforeninger.

– Det er en god start. Det er viktig for oss at vi som fagbevegelse sier tydelig til partiene hva vi forventer av dem. Vi sier ikke at de skal gjøre det, men de må ta debatten, sier Schei.

Klassekampen har snakket med sentrale skikkelser i både Rødt og SV om signalene fra fagbevegelsen. Flere i ledelsen i begge partier ser noen klare fordeler med et mulig valgsamarbeid, men tror både valgtekniske utfordringer og motforestillinger blant vanlige medlemmer vil gjøre det vanskelig å gjennomføre det i praksis.

innenriks@klassekampen.no