I Bong Joon-hos sjeldent oppfinnsomme Gullpalmevinner «Parasitt» er det ikke godt å si hvem som livnærer seg av hvem i rovdyrkapitalismens tidsalder. Familien Kim lever i semre, regnvåte og kaotiske omgivelser i en sokkelleilighet i Seoul, der de også jobber med å brette pizzaesker for en lokal leverandør. Det er som om sovjetkommunismens måte å sysselsette befolkningen på – med mer eller mindre meningsløse arbeidsoppgaver som skal danne et bilde av at sosial nød egentlig ikke finnes – har overlevd langt inn i den moderne kapitalismens tidsalder. Men «Parasitt» vil mer. Filmen går løs på illusjonen om at det ubarmhjertige klassesamfunnet i det hele kan overvinnes.