Kuppet som skulle opphøre

KommentarBenedicte Sørum30. januar 2020

PLEIER FORHOLDET: Forrige uke tok Bolivias interimspresident Jeanine Añez imot USAs viseutenriksminister David Hale i presidentpalasset i La Paz. For første gang på elleve år vil USA sende en ambassadør til Bolivia. FOTO: JUAN KARITA, AP/NTB SCANPIX Juan Karita

10. november i fjor gikk Bolivias hærsjef ut på nasjonal tv og ba Evo Morales, landets sosialistiske president gjennom nesten 14 år, om å gå av. Fram steg den nokså ukjente opposisjonspolitikeren og visepresident i senatet Jeanine Añez. Hun kom fra en politisk bevegelse med skarve 4,2 prosents oppslutning i høstens valg.

WIKILEAKS

BANNLYST BUDBRINGER

Tidens tegnYngvild Gotaas Torvik30. januar 2020

DEN GANG DA: Julian Assange i lyset av spotlighten, med pressa i ryggen. FABRICE COFFRINI

VÆRSKIFTE: Da USA i 2010 la Julian Assange for hat etter Wikileaks’ avsløringer, slo pressa ring om ham. I dag, når han kan få 175 års fengsel for de samme publiseringene, har vinden snudd.

Han gikk fra å være en veldig perifer figur til å bli en kjendis. Og vi fanget ham akkurat i det øyeblikket.

Venstrepartiene har vokst til femten prosent, og flere tar til orde for listesamarbeid. Hvordan kan det løses i praksis?

SV + Rødt, en tankeøvelse

Med andre ordMagnus E. Marsdal30. januar 2020

PÅ SAMME LAG? Et samarneid mellom Rødt og SV kan gi sakene deres et løfte, men faren er at media heller vil fokusere på det som splitter dem, skriver Magnus Marsdal. FOTO: TOM HENNING BRATLIE

Valget i 2021 kan bli et lenge etterlengtet gjennombrudd for venstresida i Norge. De to venstrepartiene har vokst til 10–15 prosent i samlet oppslutning og opplever massiv medlemsvekst. Men: Vi går mot en valgkamp der Slaget om Folkeligheten skal stå mellom Frp og Sp, mens Slaget om Styringsdyktighet står mellom Ap og Høyre. Rollen som spennende utfordrer og fargeklatt går til MDG. Hvor blir det plass til SV og Rødt?