– Det burde vært en enkel match å få til et Rolf Jacobsen-senter i Hamar, sier forfatter Jan Erik Vold.

Rolf Jacobsen regnes som en av de mest framtredende poetene i norsk litteraturhistorie, og han er oversatt til mer enn 30 språk. Jacobsen nevnes ofte i samme åndedrag som sentrale forfattere som Sigrid Undset, Knut Hamsun og Olav H. Hauge.

Diktsamlingen «Hemmelig liv» fra 1954, hvor vi blant annet finner diktet «Landskap med Gravemaskiner», bidro til å gjøre Rolf Jacobsen kjent for et breiere publikum i Norge. Fra 1961 og fram til han døde i 1994, bodde Rolf Jacobsen i Hamar. Nærmere bestemt i en okergul trebygning med adresse Skappels gate 2.

– En stor attraksjon

Helt siden Jacobsens død i 1994 har det vært arbeidet for å få etablert et litterært museum – et Rolf Jacobsen-senter – i Skappels gate 2. I 1995 satte Hamar kommune ned et utvalg som skulle utrede om eiendommen kunne bygges ut til et kultursenter.

Men i 2020 er det fremdeles ikke etablert noe Rolf Jacobsen-senter i Skappels gate 2. Det har åpenbart ikke vært noen «enkel match». I det siste har debatten om den okergule dikterboligen blusset opp igjen i lokalpressen. I forrige uke uttalte forfatteren Levi Henriksen følgende til Hamar Arbeiderblad:

«At Hamar bare lar dette huset stå uten at noe utvikler seg, bør Hamars politikere rett og slett skamme seg over».

Jan Erik Vold har tidligere omtalt Rolf Jacobsens bolig som et av de flotteste poesihjemmene han vet om og kalt det «en stjerne på verdenskartet».

Og det er nettopp Hamar-dikterens internasjonale betydning Vold trekker fram som et poeng for å få etablert et senter.

– Rolf Jacobsen er en verdensberømthet om Hamars politikerne tror det eller ei. Et senter til ære for ham, bør de få til. Det vil bli en stor attraksjon, sier Vold, som også legger til at det vil være et fint tilskudd til Nordisk poesifestival som går av stabelen hvert år i Hamar.

Leies ut til private

I dag kan man besøke en begrenset del av huset og se Jacobsens arbeidsværelse og bibliotek. Samtidig er resten av Skappels gate 2 kommunale boliger som leies ut til private.

De som ønsker å etablere et Rolf Jacbosen-senter, vil ta en større del av huset i bruk for å kunne få en brei presentasjon av forfatterskapet, blant annet gjennom å etablere en egen basisutstilling.

I 1995 vedtok Formannskapet i Hamar kommune at eiendommen Skappels gate 2 på sikt kunne bli et kultursenter, men vedtaket ble i liten grad fulgt opp.

Etter mange år uten handling ble det i 2014 tatt et nytt initiativ rundt boligen. Etter at det først ble gjennomført et skisseprosjekt, bevilget Formannskapet i 2015 150.000 kroner til et forprosjekt for etablering av et Rolf Jacobsen-senter.

Hedmark fylkeskommune bidro med 100.000 kroner. I 2016 presenterte prosjektgruppa sin rapport. Her presenterer de ramma for et dokumentasjons- og formidlingssenter for Rolf Jacobsens liv og diktning i Skappels gate 2. Det anslås at det vil koste mellom fem og seks millioner kroner å etablere et slikt senter og at det er stor interesse blant flere institusjoner om å samarbeide om et slikt prosjekt. Fylkesbiblioteket i Hedmark, Høgskolen i Innlandet og Anno museum, er blant dem som nevnes.

Frustrerende

På bakgrunn av rapporten fastslår et enstemmig formannskap viktigheten av å realisere forslaget. Fire år etterpå har ingenting skjedd.

– Det er veldig frustrerende for oss som har arbeidet med å få på plass et Rolf Jacobsen-senter, sier Hanne Lillebo.

Hun har skrevet en biografi om Rolf Jacobsen, og det var hun som ledet prosjektgruppa som presenterte sin rapport i 2016. Hun understreker hvor vesentlig bygningen i Skappels gate 2 vil være for å formidle Rolf Jacobsens forfatterskap til yngre generasjoner.

– Store deler av forfatterskapet hans ble til i dette huset, og han lot seg også påvirke av disse omgivelsene i diktningen sin, sier Lillebo, som også er nestleder i foreningen Rolf Jacobsens venner.

Hun mener det vil være av nasjonal interesse å få etablert et Rolf Jacobsen-senter.

– Det bør ikke være vanskelig å skaffe statlige midler til dette, men det er først og fremst kommunen som må ta tak i saken om vi skal komme videre, sier Lillebo.

Krever handling

Det mener også Svein Ørsnes, kommunestyrerepresentant for Rødt i Hamar. Samtidig understreker han at Hamar kommune må ta eierskap til planene om et Rolf Jacobsen-senter.

– Det blir ikke prioritert av andre nasjonale instanser før kommunen selv tar initiativ. På vegne av Hamars politikere må jeg si det er litt flaut at vi ikke har fått gjort noe med denne saken, sier Rødt-politikeren.

– Hva er grunnen til at dette trekker ut i tid?

– Det har stoppet opp i kommunens administrasjon, noe som er underlig, for prosjektet har en ramme det burde være enkelt å realisere for en kommune som Hamar, sier Ørsnes og legger til at han vil ta opp saken i kommunestyret nå i februar.

Avviser kritikk

Kultursjef i Hamar Morten Midtlien vil ikke være med på at det er administrasjonen i kommunen som har lagt planene om et Rolf Jacobsen-senter i skuffen.

– Problemet er at de forutsetningene som lå i forprosjektet fra 2016, ikke lenger er gyldige. I rapporten legger man opp til en tredelt finansiering mellom stat, fylkeskommune og kommunen. I dag er det Hamar kommune som sitter igjen som i å finansiere senteret, sier Midtlien til Klassekampen.

Siden de økonomiske forutsetningene er endret, må Hamars politikere på nytt vurdere hva man skal gjøre, påpeker han.

– Det er ikke så store beløp som skal til?

– Det er riktig, men et slikt senter vil dra på seg driftskostnader. Og da må Hamars politikere ta stilling til om det å drifte et slikt litteratursenter skal være kommunens oppgave, sier Midtlien og legger til:

– Jeg har hele tida ment at dette ikke er en oppgave som Hamar kommune skal ha alene.