De siste årene har brakt en aldri så liten konkurranse i å komme opp med norske vrier på den omfattende sjangerbetegnelsen americana, her når Jørstadmoen-sanger/låtskriver Johan Berggren gir ytterligere lokal fokus med «Lilyhamericana».
SISTE SVØMMETAK: Det posthume albumet «Circles» ble påbegynt før Mac Miller døde i 2018, og er nå fullført av produsent Jon Brion, som andre del av det overhengende albumkonseptet «Swimming in Circles».FOTO: WARNER/BRICK STOWELL
Mac Miller
Circles
Warner
Hjerteskjærende optimisme. Der har du et adjektiv og et substantiv som normalt sett ikke hører sammen. Men det er de to ordene som best oppsummerer helheten, vibben om du vil, av ferske «Circles», det siste albumet Mac Miller rakk å påbegynne før han døde 26 år gammel i september 2018, etter alt å dømme etter det man kan kalle et uhell med opiater. Og ja, tekstene på disse tolv låtene har alle det til felles, selv coverlåta «Everybody» som ble skrevet av Arthur Lee fra gruppa Love i 1972, at de eksplisitt og åpenhjertig sirkler rundt rus, depresjoner og knusende kjærlighetssorg. This is what it looks like right before you fall, som Miller megetsigende åpner hele albumet med å erklære, på førstelåta og tittelkuttet. Med under- og overtoner som er vanskelige, og vel heller ikke er ment å skulle skilles fra den velkjente historien om rapperens eget liv, kanskje særlig de ved dødstidspunktet fortsatt ferske sårene etter et svært offentlig brudd med Ariana Grande. På samme vis som albumet «Swimming» var en sterk skive ved utgivelsen i august 2018, men fikk helt ny tyngde og dybde bare måneden etter.
Fortryllende: Når trio utfyller hverandre på ypperlig og forunderlig vis.
Chris Monsen
TREKLØVER: Med bakgrunn fra Elfenbenskysten, Kamerun og Sveits. FOTO: ANJA ILLMAIER
Aly Keïta/Jan Galega Brönnimann/Lucas Niggli
Kalan Teban
Intakt Records
Møter mellom afrikanske musikkuttrykk og jazz kan historisk sett ofte deles i to hovedgreiner: i musikken til enkelte afroamerikanske artister som, særlig på 60-tallet og litt utover, søkte inspirasjon og stolthet fra sine afrikanske røtter og fusjonerte dette med egen utforskende musikk, eller i den idiosynkratiske, rytmisk propulsive sørafrikanske jazzen som vokste frem rundt samme tid, og senere fikk følere i blant annet nederlandsk og britisk jazz.