En varig nedtur skulle starte på dagen etter EU-neiet i 1994, spådde NHO-direktør Karl Glad.
Høsten 1994 var det ikke måte på hvor galt det ville gå hvis det skulle bli nei-flertall ved folkeavstemningen 28. november. Renta ville stige, krona falle, eksporten svikte, kapitalen forsvinne og arbeidsløsheten øke. Så gikk det stikk motsatt – på alle punkter.
Det er misfornøyde folk de vil ha, politikerne, reklamen, mediene. Men i Valevåg sitter det en mann og hevner seg. Einar Øklands ekstreme standpunkt er å være fornøyd.
Det er et godt hjem vi er kommet til. Her er sild på bordet, to skåler med hjemmerørt syltetøy, tre sorter hjemmebakt brød, oppskårede grønnsaker på et fat. Det er eplejuice fra Hardanger i glassene, innkjøpt på Vinmonopolet, bordet er vakkert dekket med fin porselen og omsorg i detaljene. Og her sitter forfatter Einar Økland, jubilanten som fylte 80 år i går, med halvlangt hår og et fugleaktig åsyn og flagger politisk ståsted. Et slags.
