Ole-Martin Ihle har dårlig timing, i hvert fall for bassist å være. Men med VGs drahjelp er han tydeligvis i stand til å skape en komplett meningsløs debatt, som så ofte før når noen setter min tid opp mot din tid. Og nostalgikoret biter på, for Ihle gir dem nøyaktig hva de vil ha: gamle dager gis mening og alt nytt låter likt. Fengende, som om Ihle er Tix og gubbene er russen.