Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Vitenskapelig usikkerhet

Blir det en kreps som endelig får oss til å innse at vitenskapen har lovet mer kunnskap enn den kan levere?

Bjørn Vassnes

DOBBELT SÅ MYSTISK: At eneggede tvillinger – og marmorkreps, som formerer seg selv – kan utvikle seg i helt ulike retninger til tross for likt utgangspunkt, gir forskerne mye hodebry. Her ser vi to søstre posere under fjorårets tvillingfestival i Twinsburg, Ohio. FOTO: JOSIE GEALER, GETTY/AFP/NTB SCANPIX Josie Gealer

Marmorkrepsen er blitt et populært akvariedyr – men også et økologisk mareritt. Denne ferskvannskrepsen stammer opprinnelig fra Nord-Amerika, men har antakelig gjennomgått en mutasjon i Europa. Nå sprer den seg med rekordfart. En viktig grunn til dette er at den formerer seg ved partenogenese, eller jomfrufødsel. Den trenger ikke to foreldre. Det er nok med ett individ for å starte en populasjon.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Viten

Pass på ... klokka!

KALORIER: En kalori er ikke alltid en kalori. Det kommer an på når du spiser. Spiser du mye kalorier utenom vanlige måltider legger de seg lettere som fett. Det er nemlig en forbindelse mellom hjernens nytelsessenter, der belønningsmolekylet dopamin produseres, og kroppens biologiske klokke. Kaloririk mat forstyrrer kroppens stoffskifte spesielt utenom måltidene. Dette viser en studie ved University of Virgina, publisert i Current Biology. Så om du vil unngå å legge på deg, men absolutt må ha et wienerbrød, kan det lønne å seg å spise dette til vanlige måltider.BV

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenAntropologi

Den aller siste homo erectus

Bjørn Vassnes

I HOBBITHULEN: Muligens levde noen Homo erectus videre – men ble vesentlig mindre, etter at resten døde ut i huler som denne på øya Flores i Indonesia. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Vi mennesker er en ensom art, uten nære slektninger. I dag er det kun én menneskeart igjen, nemlig Homo sapiens, etter at våre nordlige slektninger neandertalerne forsvant en gang etter siste istid. Vi har også nylig oppdaget at det fantes en annen utdødd slektning, denisovanerne, som levde i Sibir for rundt 50.000 år siden. Vi vet også at vi har gener fra begge disse artene, og at vi engang må ha paret oss med disse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn