Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Skildreren

Kamp: Tverrsnittet av Peter Handkes verker på norsk, gjør det mulig å forstå hvorfor han får Nobelprisen.

STRID: Handkes politiske holdninger har blitt debattert siden han skrev om krigen i Bosnia i 1996.FOTO: ALAIN JOCARD, AFP/NTB SCANPIX ALAIN JOCARD

At en utvidet nobelpriskomité gir prisen til Peter Handke, legger ingen demper på stridighetene rundt Svenska Akademien. To eksterne medlemmer trakk seg denne uka fra komiteens arbeid, kort tid før prisutdelingen skal finne sted i Stockholm 10. desember. Den ene, Gun-Britt Sundström, skriver i Dagens Nyheter at valget av Handke blir tolket som «ett ställningstagande för synen på litteratur som något som står över ‘politiken’. Den ideologin är inte min.»

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Desember blues

Høytid: Levi Henriksen forsvarer sin rolle som forfatternes julekonge.

Elin Kittelsen

SAME PROCEDURE: Feststemning i «Julereia» av Nils Bergslien. ILLUSTRASJON: WIKIMEDIA

Levi Henriksen

Så langt hjemmefra, så nær der jeg bor

Litteratur

Gyldendal 2019, 192 sider

Helt siden «Bare mjuke pakker under treet» (2005), filmatisert under tittelen «Hjem til jul» i 2010, har Levi Henriksen hatt rollen som forfatternes julekonge, en trone som stadig må forsvares, virker det som. Fjorårets «Jern og metall» inneholdt fire julehistorier.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Anmeldelse

Snudd på hovudet

Livsverk: Det imponerande forfattarskapet til Eldrid Lunden skildrar ein annan måte å vera i verda på.

Hadle Oftedal Andersen

GAMLE OG NYE FOTEFAR: Eldrid Lunden byr på overraskande tverrvendingar. FOTO: ANNIKEN C. MOHR Anniken C. Mohr/ Klassekampen

Eldrid Lunden

Dikt i samling 1968–2018

Litteratur

Aschehoug 2019, 562 sider

Dei siste åra har ei rad kvinnelege lyrikarar endeleg fått den æra dei verkeleg fortener. Eg tenker på namn som Cecilie Løveid, Inger Elisabeth Hansen og Hanne Bramness. Dette er folk som etter fylde 60 år har gått frå anerkjente, smale namn til store og kjende forfattarar.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn