Alle litterære prisutdelinger kan diskuteres: Andre bøker kunne vært nominert; den-eller-den forfatteren burde vunnet; det er en skandale at [sett inn personlig favoritt] ikke fikk prisen! Den kjedelige innfallsvinkelen til å diskutere årets vinner av Augustprisen (det svenske motsvaret til Brageprisen) for beste skjønnlitterære bok, som ble utdelt i forrige uke, ville derfor være å si at for eksempel storfavoritten Steve Sem-Sandbergs roman «W.» heller burde ha vunnet – fordi den er så knakende god. Det er den sikkert, Sem-Sandbergs romaner pleier å være det. Debutanten Marit Kaplas «Osebol», som faktisk vant, er derimot noe jeg ikke har sett før, og den kan vanskelig vurderes etter våre vanligste kvalitetskriterier, bortsett fra originalitet. Er det i det hele tatt skjønnlitteratur?