La oss starte som i en katastrofefilm. Vi befinner oss i et kontrollrom på et atomkraftverk en gang på 1970- eller 80-tallet, og noe har gått galt. Det skjønner man fort, for kontrollpanelet, som består av masse små lysende knapper, blinker og uler. Men hva betyr alle varslene?

Kanskje har du sett HBO-serien «Chernobyl» om den berømte ulykken og gjenkjenner scenen over, men scenarioet beskriver også en annen atomkraftutlykke: Three Mile Island-ulykken 28. mars 1979 i Pennsylvania i USA. Mens «Chernobyl» vil vise hvordan ukvalifiserte personer og det sannhetsfornektende Sovjet-regimet skapte Tsjernobyl-ulykken, blir Three Mile Island brukt motsatt i boka «User Friendly, How the Hidden Rules of Design are Changing the Way We Live, Work & Play» av designerne Cliff Kuang og Robert Fabricant. De ansatte på Three Mile Island var de beste i landet, maskinen fungerte akkurat som den skulle og hadde faktisk reddet seg selv – hvis den hadde fått være i fred. Ulykken skjedde på grunn av dårlig design.

Det er nesten alltid et designproblem som har skyld i store maskinkatastrofer, skriver forfatterne i «User Friendly». Når et feillest signal lot brannen i Notre-Dame vokse i det stille i en halv time før den ble oppdaget, er det ikke stakkaren som leste feil som har skylda, men designet som er for dårlig, mener forfatterne. Det er en litt uvant tankegang i en verden hvor det alltid er noen som må ta ansvaret. Men ved å hevde at disse hendelsene i bunn og grunn er designproblemer, demonstrerer designerne bak boka det samme paradigmet de mener styrer verden i dag: Teknologi skal ta mennesket som sitt utgangspunkt, og forstår vi den ikke, er den laget for dårlig.

Det er nettopp det brukervennlighet henviser til, og det står i sentrum av det moderne livet. Faktisk er det så selvfølgelig for oss at selv om vi umiddelbart forstår hva det vil si, vet vi ikke hva som ligger bak begrepet. Vi tar det for gitt at teknologien rundt oss forstår hva vi vil og lystrer oss. Men hvordan kan den det?

Brukeropplevelser

Sånn har det nemlig ikke alltid vært. Det stressende og vanskelig tolkbare kontrollpanelet på Three Mile Island var ikke brukervennlig, fordi det var bygget helt uten tanke på dem som skulle bruke det. Snarere var den ledende oppfatningen på det tidspunktet at folk måtte tilpasse seg til maskinene, og som med så mange andre ting, var det noen som var gode og noen som var dårlige til det. Forestill deg at noen sa det om en smarttelefon i dag? Noen er bare skapt for å bruke dem, mens andre ikke skjønner det. Det er nærmest en forutsetning for teknologi i dag at alle (muligvis med et hederlig unntak av enkelte aldersgrupper) kan bruke det.

«Brukeropplevelse» ble ikke brukt før på 1990-tallet av produktdesigneren Don Norman, kjent for bestselgeren «The Design og Everyday Things» fra 1988, som gjennomgikk hvordan alle mulige småting, som dørhåndtak og termostater, svikter oss i hverdagen på grunn av dårlig design. Hvis man må sette opp et skilt som sier enten «dytt» eller «dra» på en dør, kan det hevdes at designet av håndtaket er for dårlig. Trenger det i det hele tatt være håndtak man kan dra i, hvis det man skal gjøre er å dytte? Alle slike ting gjør vanlig ting unødvendig forvirrende for oss, fordi vi ikke oppfatter dem som intuitive. Hadde «The Design og Everyday Things» kommet ut etter at håndvasker med sensor overtok offentlige do, hadde de forhåpentligvis fått et eget kapittel. Hvor mange av oss har ikke stått og veivet hånda rundt en vannkran i håp om reaksjon, og samtidig sett etter noe vi skal skru eller trykke på? Tenk at noe som er laget for å være enkelt, kan være så vanskelig å forstå.

Don Norman er et godt bindeledd for brukervennlighet i det 21. århundre, for på 1990-tallet ble han hentet inn i teknologiselskapet Apple. I Apple startet han avdelingen som endte med å skape Ipoden, Imacen og Iphonen, de tre produktene som har kronet Apple til dronningen av den brukervennlige verden.

Perfekt for uperfekte hjerner

Det var faktisk også Norman som ble satt til å undersøke hva som egentlig hadde gått galt på Three Mile Island. Funnene hans formet tankegangen hans, fordi det ble tydelig for han hvor stort behovet for brukervennlighet var. På Three Mile Island hadde alle ressurser og krefter blitt brukt på de tekniske delene av kraftverket, og kontrollrommet ble nærmest laget som en slags ettertanke da det ikke var flere penger igjen, forteller han i boka.

«Hvor mange av oss har ikke stått og veivet hånda rundt en vannkran i håp om reaksjon?»

Reaktorene ble nesten alltid bygget i par, og på et tidspunkt hadde noen fått den gode ideen å spare penger ved designe bare ett kontrollrom, og så la det andre være en speilvending av det første. Det betydde at de som jobbet på kraftverkene måtte lære seg å jobbe én dag i det ene rommet, og en annen dag i den speilvendte verdenen. Altså med rimelig stor sannsynlighet for feil. Normans konklusjon var at teknologien måtte begynne å lære av psykologien for at den skulle være til hjelp for folk. På samme måte atferdsøkonomer begynte også designere som jobbet med brukervennlighet å akseptere at hjernene våre aldri ville kunne perfeksjoneres. Snarere så de det som deres oppgave å forme seg rundt alle de uperfekte tankegangene og tilbørlighetene som gjør oss til dem vi er.

Nå er integrasjonen av menneskelig oppførsel i teknologisk design så vellykket at vi ikke stiller spørsmål ved hvorfor vi vet hvordan noe fungerer, selv om vi aldri har blitt fortalt det. Vi vet det allerede takket være velutviklede metaforer som viser oss hvordan noe fungerer på en intuitiv og umiddelbar måte.

I «Metaphores We Live By» presenterte lingvisten Georg Lakoff og filosofen Mark Johnson sin radikale teori om at det ikke er mulig å tenke overhodet uten metaforer. Selv når det gjelder abstrakte ideer, baserer vi dem på forståelsen av den fysiske verden, mente de. Ordet «opp» i et uttrykk som «å stå opp» refererer for eksempel til å fysisk reise seg opp av senga. Men uttrykket har samtidig skapt en metafor slik at «opp» er å være bevisst og våken, og «å synke ned i søvnen» er å bli ubevisst.

Den mest velkjente metaforiske brukerflata er skrivebordet på en datamaskin. Skrivebordet, som i dag føles så banalt, er bygget opp av mange metaforer, hvor ting flyttes rundt, tas fram og legges vekk som i den fysiske verden. Apple snek til seg ideen fra forskerne i selskapet Xerox Parc, fordi selskapets sjefer kanskje ikke forsto helt hvor revolusjonerende det ingeniørene hadde funnet fram til var. I ettertida står Apples Machintosh igjen som revolusjonen av personlige datamaskiner.

Kunstig intelligens

Det er det brukervennlighet streber etter – enkelhet. De siste årene har det vært en utvikling hvor teknologi ikke bare vil gjøre det lettere for oss å gi kommandoer, men også forutse hva vi vil gjøre før vi vet det selv. For eksempel utgjør nå «smarte svar», foreslåtte korte e-post-svar, 10 prosent av alle e-poster seint via tjenesten Gmail. Svarer vi med disse forhåndssvarene fordi det var det vi ville si, eller adlyder vi Gmails bud? Hvis du vet hvordan folk tenker og reagerer, er ikke veien lang til å få dem til å handle som du vil. Når tech-selskaper hele tida tar utgangspunkt i våre begrensninger for å gjøre verden enklere for oss, betyr det også at det er våre ønsker og lyster som skaper inntjeningen deres.

Det ligger så klart en ironi her. Når teknologien rundt oss har lært seg nok om oss til at den har blitt vårt ultimate verktøy – den er designet til og rundt oss – så har den begynt å bruke oss i stedet for omvendt. I all frykten for kunstig intelligens som kan styre oss, virker dette nesten som et forbigått poeng. For kanskje er det det vi bør frykte og fokusere på, ikke den superintelligente maskinen, men alle de praktiske tingene som tar valg for oss, styrer oss og gjør oss litt mer maskinelle, hver dag.