En årsak til trygdeskandalen, er at lovtekster med sine fotnoter ikke er like rike på henvisninger som de var før – iallfall sett i forhold til behovet. Når det gjelder vår rent norske lovgivning, er vi fortsatt på høyden. Hvordan fungerer dette? Eksempel 1: I den nokså nye § 9a i avtaleloven står det: «Paragrafene 1 til 9 får ikke anvendelse på inngåelse av kjøpsavtaler som omfattes av kjøpsloven kapittel XV». Eksempel 2: I papirlovsamlingen og i Lovdatas proffversjon, til bestemmelsen om nødverge i straffeloven § 18, er det fotnoter som viser til litt av hvert i andre lover, blant annet om erstatning, om nødverge når dyr volder fare i Norge eller på Svalbard, og om en spesiell form for nødverge i krig.