Ta en dato. 30. august 2006 klokka 19.00 satt jeg, som representant for Norsk Kritikerlag, i en lenestol på scenen til det da oppegående utestedet Mono. På den andre siden av et lite bord, i en annen lenestol, satt daværende direktør for Nasjonalmuseet, Sune Nordgren. Vi skulle etter planen ha en samtale om museumspolitikk, men premissene hadde forandret seg radikalt siden møtet ble avtalt – kun noen dager tidligere var det blitt kjent at Nordgren kom til å trekke seg fra stillingen som direktør for Nasjonalmuseet, og interessen var stor. Klaustrofobisk stor. Mono var stappfullt, og mange ble stående i bakgården og lytte til oss over lydanlegget.