Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Økonomi

Tapar millionar på reform

Samanslåtte kommunar får skattesmell

Får ikkje endre eigedomsskatten

Gunnar Wiederstrøm, Bergen

VONBROT: Ordførar Kari Nessa Nordtun (Ap) i Stavanger får eit krevjande år i 2020. Kommunen taper 70 millionar kroner i skatteinntekter trass i at kommunen slo seg saman med to nabokommunar. Her er ho i ein radiodebatt med Høgres ordførarkandidat John Peter Hernes. FOTO: GUNNAR WIEDERSTRØM Gunnar Wiederstrøm

Stavanger, Rennesøy og Finnøy vert ein kommune frå nyttår. Med seg i bryllaupsgåve frå staten fekk den nye kommunen 82 millionar kroner til å dekke store eingongskostnadar ved samanslåinga. Men kva hjelper det når den nye kommunen same året taper 70 millionar kroner i eigedomsskatt?

– Dette er eit særs alvorleg innhogg som staten gjennomfører i inntektene våre. Det utgjer 100 lærarstillingar eller 60 sjukeheimsplassar. Fleirtalet i kommunen har vedteke skattlegginga, men ved å gjere dette tek staten frå oss makt og lokalt mynde, seier ordførar Kari Nessa Nordtun (Ap).

– Trur du dette er gjort for å straffe kommunen?

– Eg håper ikkje det, men då må dette vere mogleg å rette opp før handsaminga av statsbudsjettet, seier ho.

Frå 2021 kan kommunen justere opp skatten.

Reduserte takstane

Årsaka til inntektstapet er ein kombinasjon av nye reglar for samordning av eigedomsskatten i dei samanslåtte kommunane og ein reduksjon i takstane for bustad og fritidseigedom. Stortinget vedtok i 2018 å redusere eigedomstakstane med 30 prosent frå 2020.

Medan andre kommunar kan dekke inn inntektstapet mellom anna ved å auke skattesatsen, kan ikkje samanslåtte kommunar som har ulikt regelverk for eigedomsskatt gjere det same.

I framlegget til statsbudsjett vert desse pålagde å vente til dei har samordna eigedomsskatten, og det skjer for dei fleste først frå 2021.

Tap i Kristiansand

Stavanger er ikkje åleine. Også Kristiansand opplever det same. Kommunen vert slått saman med Songdalen og Søgne frå nyttår. Økonomidirektør Terje Fjellvang opplyser at Kristiansand kommune tapar 25 millionar kroner i 2020.

Ikkje alle samanslåtte kommunar har eigedomsskatt, som til dømes nabokommunen til Stavanger, Sandnes. Ordførar Tom Georg Indrevik (H) i Øygarden fortel at dei vel å nytte samanslåinga til å avvikle eigedomsskatten i Sund, som er ein av tre samanslåtte kommunar i Øygarden.

KS protesterer

Fylkesmøtet i KS Rogaland ber i ei fråsegn om at samanslåtte kommunar får same fridomen til utskriving av eigedomsskatt i 2020 som dei som ikkje er samanslåtte. Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, seier den manglande fleksibiliteten er urettvis.

– Kommunar som slår seg saman, får mindre fleksibilitet enn dei som ikkje har slått seg saman. Stavanger ser ut til å vere den kommunen som taper mest på dette. Det openberre svaret på denne urettvisa bør vere at desse kommunane hadde same høve til justeringar som dei som ikkje slår seg saman.

KS er kjent med at dette i tillegg til Stavanger og Kristiansand også kan gjelde kommunane Ålesund, Sogndal, Ullensvang, Lindesnes og Indre Østfold.

– Dette er urimeleg og kan sjå ut som ein straff for samanslåing. Det kan ikkje vere veldig vanskeleg å få justert dette, seier Eide.

Klassekampen tok i går opp saka med Kommunal- og regionaldepartement, men vart vist vidare til Finansdepartementet. Dei hadde ikkje svart avisa før ho gjekk i trykken i går ettermiddag.

gunnarw@klassekampen.no

Politi

Skyting pågår

Justisdepartementet avviser styret ved Politihøgskolen:

Bjørn S. Kristiansen

HARDT MOT HARDT: Sist uke møtte Klassekampen Hege Nilsen Barstad, Birgitte Ellefsen, Anders Lohne Lie, Joshua Marvle Phelps og Åsmund Birkeland – alle ansatte ved Politihøgskolen. De mener styret må trekke seg om departementet trumper gjennom sin avgjørelse.FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Christopher Olssøn

Konflikten mellom regjeringen og Politihøgskolen eskalerer.

Det vekket oppsikt da skolestyret i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet 23. oktober meddelte at det «stiller seg undrende» til at departementet vil bestemme at en varslet reduksjon i antall politistudenter utelukkende skal tas i Oslo. Det er det opp til styret å bestemme, ble det påpekt i brevet, som ble avsluttet med en anklage om at regjeringen «direkte griper inn i styrets autonomi».

Klassekampen har fått tilgang til departementets svarbrev, som ble sendt sist fredag. Anklagen blir avvist.

– Ikke overraskende

I svarbrevet påpekes det at forskriften som regulerer ansvarsområdet til Politihøgskolens styre, også påpeker at skoledrifta skal skje innenfor «de rammer og mål som gis av overordnet myndighet».

Med andre ord mener departementet at politisk ledelse er i sin fulle rett til å bestemme hvordan politiutdanningen skal organiseres mellom studiestedene Oslo, Stavern og Bodø.

– Dette er ikke overraskende ut fra det Kallmyr svarte i Stortinget da Petter Eide tok opp saken. Sånn sett kunne vi ikke forvente noe annet. Vi setter nå vår lit til Stortinget, og noe mer kan vi egentlig ikke gjøre. Vi kan ikke endre justisministerens syn i denne saken. Det vi er opptatt av, er prinsippet om styrets autonomi. Og der er vi uenige med Kallmyr, sier nestleder i styret, Kari Toverud Jensen.

Hva styret skal være

Hun viser til et skriftlig spørsmål fra SV-representant Petter Eide som ble besvart av justisminister Jøran Kallmyr (Frp) i starten av november. Konklusjonen var den samme som departementet nå har sendt til Politihøgskolen.

– Hvilke konsekvenser får dette nå?

– Det får styret diskutere først, jeg kan ikke forskuttere vårt svar på dette, sier Jensen og legger til:

– Men det er klart – vi ser alvorlig på dette.

Politiutdanningens organisering må være styrets anliggende – hvis ikke, er spørsmålet hva Politihøgskolens styre da skal være, mener hun.

– Dersom politisk ledelsen vil detaljstyre politiutdanningen på den måten det nå legges opp til – trengs det da et eget styre?

– Vel, det må man spørre seg om. Det er heller ikke noe jeg vil forskuttere, men det er en diskusjon styret må ta.

– Veldig alvorlig

En rekke ansatte ved Politihøgskolen gikk sist uke ut i Klassekampen og ga styret full støtte i striden mot departementet. Samtidig hadde de et klart budskap: Om styret overkjøres av departementet, bør styremedlemmene vurdere å trekke seg.

Jensen påpeker igjen at styret må få diskutere saken først. Men hun sier:

– Jeg har stor forståelse for de ansattes reaksjon, det må jeg virkelig si. Så må vi ta dette i fellesskap først. Jeg vil diskutere dette med både ansattrepresentanter og eksterne, og så må styret komme fram til hva resultatet blir. Men dette er jo veldig alvorlig.

Komiteen krever svar

Leder i justiskomiteen, Lene Vågslid (Ap), mener svaret fra justisministeren ikke er tilstrekkelig. Onsdag gikk det derfor et brev til statsråden der komiteen, som nå behandler budsjettforslaget for 2020, ber om å få forelagt de juridiske vurderingene som ligger til grunn for beslutningen.

– Det er problematisk for oss som beslutningstakere at vi ikke vet hvem som har rett, siden begge parter fortsatt står på sitt. Derfor er det tverrpolitisk enighet i komiteen om at vi sender dette brevet, sier hun.

Vågslid legger til:

– Aps løsning i denne saken er den beste: Å kutte ut kuttet. Dette kan radbrekke politiutdanningen. Det vil være litt av en jubileumsgave fra regjeringspartiene til Politihøgskolens 100-årsjubileum neste år.

bjornk@klassekampen.no

Landbruk

Fôrpolitisk krafttak

Peiker ut ein ny kurs for bruk av norsk jord

SV vil produsere meir fôr sjølv

Martin Årseth

UT MED KRAFTFÔR: Bonde og forfattar Svenn Arne Lie vil erstatte kraftfôr med gras for å auke sjølvforsyninga. FOTO: FARTEIN RUDJORD

Sjølvforsyningsgraden i Noreg er om lag 50 prosent. Korrigert for importert fôr, fell han til om lag 40 prosent.

Senterpartiet føreslår på Stortinget å auke sjølvforsyningsgraden korrigert for importfôr til 50 prosent i 2026.

– Dette handlar om å få fram kva som er poenget med jordbrukspolitikken. Og det er å sikre nok trygg og sunn mat. Når vi har klimaendringar som no, aukar risikoen for at vi ikkje greier å oppnå det. Tørka i fjor er eit godt døme, seier forslagsstillar Per Olaf Lundteigen (Sp).

Med seg har han SV-representant Torgeir Knag Fylkesnes.

– Vi meiner det er heilt naudsynt å auke sjølvforsyningsgraden. Måten vi har utvikla norsk jordbruk, har gjort oss meir avhengige av importerte innsatsfaktorar. Slik matmarknaden i verda er i ferd med å utvikle seg, er det meir uvisse om ein kan vere like avhengig i framtida, seier han.

Dyrare kraftfôr

Onsdag kom boka «Mellom bakkar og kjøttberg» av landbruksforskar og bonde Svenn Arne Lie og journalist Espen Løkeland-Stai ut. Boka er oppfølgjaren til «En nasjon av kjøtthuer» frå 2012 og peikar ut ei ny retning for norsk jordbrukspolitikk.

Lie er entusiastisk om framlegget om å auke sjølvforsyningsgraden, eit emne dei sjølv tek opp i boka.

– Framlegget om å auke sjølvforsyningsgraden, er det mest progressive og interessante som har skjedd norsk jordbruksdebatt på 25 år. Om ein vedtek å auke sjølvforsyningsgraden, så får ein den interessante diskusjonen om korleis ein skal gjere det. Og ein får avklart kva sjølvforsyningsgraden er, seier han.

Når ein reknar kor mange prosent Noreg er sjølvforsynt, får ein ulike tal etter om det er inkludert importert fôr eller ikkje, og om ein reknar med sjømat eller ikkje.

Torgeir Knag Fylkesnes Christopher Olssøn

Unngå overproduksjon

Problemet med å auke sjølvforsyningsgraden, er at Noreg alt no produserer meir enn nok kjøt. Det problemet er Lie klar over og ser ei løysing på.

– Det store dilemmaet er korleis ein aukar sjølvforsyninga utan å auke overproduksjonen. No er det overproduksjon på nesten alle husdyrprodukt. Stikkordet er kraftfôr. Ein kan ikkje bruke jordbrukspolitikken til å både subsidiere kraftfôr og samstudnes stimulere bruk av jord i Noreg. Summen av det, er vedvarande overproduksjon, seier han.

For å gå over til meir bruk av gras, ønskjer forfattarane at Stortinget bruker prismekanismar. I boka set dei fram eit døme som er å auke prisen på kraftfôr noko, men samstundes auke prisen på mjølk for at bønder ikkje skal tape på å leggje om.

– Ein må gjere det meir lønsamt å produsere husdyrprodukt med gras og mindre lønsamt å produsere det med kraftfôr. Ein må fokusere på areal og planteproduksjon, ikkje kor mykje mjølk som kjem ut av kua, seier Lie.

Rom for ny industri

Fylkesnes i SV ser store moglegheiter i det å produsere meir fôr sjølv, både for kulturlandskap og industrielt.

– Om vi skal produsere meir av proteina sjølv og i større grad bli sjølvforsynt på fôr, må vi ta store industrielle grep. Til dømes algar frå Barentshavet som tar utslepp frå smelteverket i Finnfjord og doblar biomassen på eitt døgn ved å suge til seg CO2 og reint havvatn, seier han.

Andre døme er innsekt og larvar som han ser stort potensial i.

– Sjølv om det meste vert brukt i oppdrett og i fôr til dyr, trur eg ein merkar ei haldningsendring om innsekt. I Europa har ein sett restaurantar som serverer delikatessar med denne typen ingrediensar, seier Fylkesnes.

Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Widar Skogan (KrF), svarar i ein e-post slik om å auke den norske delen i fôret:

«I dag er det største importbehovet protein, men det foregår mye interessant forskningsarbeid for å utvikle norske proteinråvarer, blant annet på skogressurser og fra havet.»

Fylkesnes prøver også å sjå produksjonen av mat i eit globalt perspektiv.

– Det er også ein djup solidarisk dimensjon i dette. Når vi importerer så mykje, driv vi ein type «landrøving» der vi okkuperer jord i andre land med vår betalingsvilje. I ei verd med stadig knappare jordressursar, vil det vere solidarisk med andre land med dårlegare økonomi å produsere meir mat sjølv, seier SV-politikaren.

Forbrukarar må velje norsk

Skogan skriv til Klassekampen at det politiske målet er så høg sjølvforsyningsgrad som mogleg.

«I tillegg er det viktig å ha et konkurransedyktig jordbruk med god produktivitetsutvikling. Konkurransekraft er viktig slik at man ikke taper konkurransen mot import, som vil bidra til lavere selvforsyningsgrad. Derfor må det utvikles effektive verdikjeder som kan konkurrere med import, og en må fortsette arbeidet med produktutvikling som gjør at forbrukerne velger norske produkter.»

Steinar Reiten (KrF) i næringskomiteen vil ikkje kommentere saka før komiteen sender frå seg innstillinga tysdag. Ap har ikkje behandla saka i stortingsgruppa enno, opplyser landbrukspolitisk talsperson Nils Kristen Sandtrøen.

Margunn Ebbesen (H) svarar i ein e-post at Høgre har tillit til jordbruksforhandlingane og at «Det er gledelig å se at med vår regjering så har kanaliseringspolitikken utviklet seg positivt, og med det sikres en god arbeidsdeling i norsk jordbruk. Det vil si at vi har dyrking av korn på de områder hvor det naturlig skal dyrkes korn.».

martina@klassekampen.no