Det skrives mye om Sverige i disse dager. Skyteepisoder, drap og sprenginger har preget nyhetsbildet, og svenske myndigheter sliter med å takle problemene. Der borte er det «tilstander», er det noen som sier. Også har vi selvsagt fått begrepet «svenske tilstander» som understreker miseren. At det er noe ved det svenske samfunnet som ikke fungerer slik det skal.

Kanskje er tida inne for å snakke opp noe av det beste ved den svenske mentaliteten. For det finnes selvsagt et annet Sverige – den utgaven av Sverige som i sin tid skremte den amerikanske rockeartisten Lou Reed. Et sted hvor «everything works», som Reed uttalte i filmen «Blue in the Face».

Og det var nettopp denne siden av Sverige jeg og dattera mi fikk erfare sist helg. Avkommet deltok på et idrettsarrangement i den svenske småbyen Stenungsund, som ligger på vestkysten. Kvaliteten på gjennomføringen av et idrettsarrangement kan som kjent være variabel. Kanskje ikke så rart siden idretten i stor grad hviler på innsatsen til mange frivillige.

Arrangementet i hallen på Stenungsund Arena var nettopp et eksempel på hvordan alt fungerer. Uhyre velorganisert og profesjonelt gjennomført. Alle deltakerne ble tatt imot på største alvor. Både voksne og barn måtte gjennom de samme prosedyrene før de skulle ut på matta å gjøre sitt beste. Innveiing og kontroll av drakta ble nidkjært utført på store og små.

Jeg fikk behov for å dele min begeistring over arrangementet med en svenske som sto ved siden av meg. «Dette er da svært profesjonelt organisert», sa jeg til sidemannen.

«Ja, vi kalles jo ikke Nordens tyskere for ingenting», repliserte han kontant.

The strong, silent type