Vi som skulle bli sosialarbeidere tidlig i 1970-åra, lærte at respekt og solidaritet var nødvendig om vi skulle gjøre en god jobb. Vi ville vi få makt over folks liv, og måtte lære å se oss sjøl med kritiske blikk. Klassen spilte rollespill som ble tatt opp på video, alle fikk sjansen til å være både den som trengte hjelp og den som skulle hjelpe. Etterpå diskuterte vi. Hvilke ord brukte sosialarbeideren, hvilke holdninger avslørte vedkommende gjennom måten hen oppførte seg på? Hvordan kjentes situasjonen for den som trengte hjelp?