Jennys valg

Opp og ut: I takt med at Jenny Hval opplever et stadig større gjennomslag, vil hun omdefinere hvordan vi snakker sammen.

Aslaug Olette Klausen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)

MAKTBALANSE: For Jenny Hval er platene hennes en annen type kommunikasjon enn interaksjonene ellers i samfunnet. En anledning til å søke fellesskap og finne nye ekspansive rom for empati. Tom Henning Bratlie

«Hvem av disse damene er egentlig Jenny?» Spørsmålet hviskes fram av én av de relativt uniformerte skikkelsene som beveger seg mellom instrumenter og installasjoner. På den ene siden er det bord, pads og synther. På den andre siden av synthene er et telt. Foran på scenekanten er det sand. Det hersker tilsynelatende forvirring, inntil det blir lyd. Etter hvert også bilder på storskjermen bak. Noen ganger stillbilder. For det meste liveopptak. Av munner i bevegelse. Det leses. Det synges. Det spilles. Det holdes hender. Bygges og rives i sand. Det skal også danses, i et høydepunkt skyggedanses det i motlyset for et håndholdt kamera. Ordene faller i takt og utakt med sangen over skjermen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Intervju

Holder det ekte

Før og nå: Det er et hårete mål å holde sammen som band for alltid, men disse hårete typene ser ut til å klare nettopp det.

Charlotte Myrbråten

TIDLIG OG SENT: To tapninger av Real Ones foran Den Nationale Scene, hvor de kommende søndag gjør to konsertforestillinger. FOTO: BANDET

Real Ones er 25 år i høst og vi møter dem på puben/platebutikken Apollon. Innehaver Einar Engelen Engelstad står i baren. Med innlevelse gestikulerer og forteller musikkanmelderen og Bergens-nestoren om vanskelighetene med å få den trøtte katten ut i hagen om morgenen, før vi kommer oss til saken og får konfrontert ham med et arkivklipp: en Bergens Tidende-kommentar signert Engelen i 1999, om nettopp Real Ones. Dette var en tid da teknologioptimismen rådet, og Garage var tydeligvis tidlig ute med livestreaming av konserter.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Albumessay

Ye vil bli som Jesus

Gospelevangelisten: Nyfrelst Kanye er ferdig med sekulær rapping – kan sekulære rapfans dermed si seg ferdig med ham?

Martin Bjørnersen

BERGPREKENEN: Kanye West sikter mot skyene under sin såkalte Sunday Service under årets Coachella-festival i april. Fra messiaskompleks til å underkaste seg Jesus – eller er det bare to sider av samme sak for ham? FOTO: RICH FURY/GETTY/AFP Rich Fury

Kanye West

Jesus Is King

Album

GOOD Music/Def Jam/Universal

Tenk om Miles Davis hadde hatt Twitter, for å parafrasere noe en fyr som faktisk kjente Miles sa til en bekjent av undertegnede, på tomannshånd en gang. Det er et utsagn som har slått meg mange ganger, i forbindelse med all virak og (selvforskyldt) oppstyr rundt Kanye West de siste par årene. Og nei, poenget er ikke på noe vis å sammenlikne disse to som musikere, ei heller å antyde politisk slektskap, selv om bare jazzgudene vet mot hvilke avkroker den grunnleggende kontrærimpulsen de to utvilsomt deler, ville ledet Miles i dagens internettpolitiske ordskifteklima.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn