Offentlig fallitt gir privat profitt

Kim Pilgaard, Tidligere «konsulent» i BOI/Aleris/Stendi

Direktøren i Stendi, Ingvild Kristiansen, skriver i Klassekampen 29. oktober at omsorgsdebatten har sporet av. Hun mener at vi burde diskutere brukernes behov og kvalitet. Her er jeg enig med Kristiansen, men når hun mener at det er motstanden mot privat omsorg som er skyld i avsporingen, er jeg uenig. I mine øyne er det kommunene og staten som har stått for avsporingen. De sporer av ved ikke å ta ansvar i deler av omsorgssektoren og – de er totalt fraværende i debatten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattSpråk

En flaskeblåst fiasko

Frode Korslund, Oslo

Sylfest Lomheim påstår i sin språkspalte 30. oktober at «fiasco» er «det italienske ordet for flaske» – noe det ikke er: Det vanlige ordet for flaske i italiensk er «bottiglia». (Ordet «fiasco» brukes, som Lomheim også skriver, om en enkel og billig type vinflaske uten flat bunn – som derfor oftest blir solgt stående i en stråkurv.) Hvorfor dette ordet har fått den overførte betydningen «totalbom», er noe uklart, men man kan kanskje tenke seg følgende: «Glassblåseren forsøkte å lage en bottiglia, men den endte opp som en fiasco!»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

DebattSpråk

Komma og det som viktigere er

Erik Egeberg, professor emeritus

Norsk kommabruk diskuteres heftig om dagen. Vel bekomme, der blir man neppe ferdig før dommedag. Men heldigvis finnes det andre ting man kan ha håp om å få gjort noe med før den tid, og viktigst av alt: å få forfattere og oversettere til å skjønne hva de skriver om. For en del år siden støtte jeg i en ellers interessant bok på en person kalt «storelektoren». Av sammenhengen forsto jeg at mannen neppe arbeidet ved noe gymnas og ikke var «stor lektor», men «den store elektor» (the Grand Elector), altså den person som på norsk hittil hadde hett «den store kurfyrste» (Fredrik Wilhelm av Brandenburg). Men tysk er blitt et nærmest utdødd språk og kulturfelt i Norge, og dermed er mye god gammel historisk kunnskap gått fløyten. Til gjengjeld er nordmenn blitt svært så flinke i engelsk – alt for flinke, egentlig. Eller hva skal man si når man i en norsk tekst støter på bynavnet Aix-la-Chapelle? Det ser riktignok fint og fornemt ut, men de færreste vil vel dra kjensel på det franske – og engelske! – navnet på Aachen, som altså er en tvers igjennom tysk by.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn