Då Kjell Ingolf Ropstad (KrF) tok til som barne- og familieminister, skreiv Klassekampen ei sak om at kyrkjesamfunnet som Ropstad og to av hans næraste medarbeidarar er del av, på det tidspunktet var knytt til nettverket «Til Helhet». Nettverket tilbyr hjelp til kristne som har «uønskt seksuell orientering eller kjensler». Sagt på ein annan måte: skeive av alle slag. Ropstad tok avstand frå omvending av skeive, men forsvarte fridomen til å ha eit konservativt syn på samliv.
Så: Kan homofili kurerast? Eg hugsar eg skvatt då eg var innom den kristne bokhandlarkjeda heime på Sunnmøre for nokre år sidan, og boka «Fri frå homofili» lyste mot meg frå disken. Eg ville protestere, men var vel for feig, så eg betalte og gjekk.
Nettverket Til Helhet kom igjen i søkjelyset denne månaden, etter at det inviterte til kurs på NLA Høgskolen i Bergen, med tittelen «Endring eller sølibat – det er spørsmålet. Korleis hjelper vi dei som ønskjer å forlata homoseksuell praksis og kjensler». Kurset vart gjennomført, men til store protestar. To tilsette har sagt opp stillingane sine. Både studentar og utanforståande har demonstrert.
Har samfunnet blitt intolerant i møte med konservative haldningar? Spørsmålet om homofili er blitt ei hovudpine for hippe frikyrkjer fulle av unge menneske som helst vil stå fram som progressive og samfunnsengasjerte. Fleire har teke til orde for at konservative kristne må bli meir frimodige i debatten om slike spørsmål. Ofte er motargumentet at den konservative ståstaden møter så massiv motstand utanfor kyrkjerommets vegger at mange ikkje tør. Det er i så fall synd. Vi må tole å høyre på dei vi er usamde med. Men det må også vere lov å protestere. Det konservative synet på homofili taper terreng fordi nokon har protestert. Takk til dei for det.
Utdanning
Ydmyket Tromsø-rektor
Rektor ved Universitetet i Tromsø fikk kjeft av departementet foran kolleger:
SELVSTYRE: Minister for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø (V) og Kunnskapsdepartementet får kritikk etter å ha blandet seg i Universitet i Tromsøs engasjement på Helgeland. Hanne Marie Lenth Solbø
«Kjære Anne. Først vil jeg bare beklage at samtalen vår etter møtet utviklet seg slik det gjorde.»
Slik åpner e-posten rektor Anne Husebekk ved Universitetet i Tromsø (UiT) fikk fra Kunnskapsdepartementet 26. august. Den er signert «Rolf og Knut», som er avdelingsdirektør Rolf Larsen og ekspedisjonssjef Knut Børve.
Tre dager tidligere hadde Husebekk deltatt på et fellesmøte for norske universitetsrektorer i Oslo. Der fikk hun klar beskjed fra departementet om at Tromsø måtte holde seg unna prosessen med å legge ned studietilbudet på Nesna. Hun opplevde dette som en klar instruksjon fra departementet:
«Det er ikke greit (svært ubehagelig) å bli instruert foran rektorkollegaer fra 8 universitet, og jeg håper å slippe og oppleve dette flere ganger», heter det i e-posten hun sendte etter møtet.
Strid på Helgeland
Nord Universitets vedtak om å legge ned lærerutdanningen på Nesna og sykepleierutdanningen i Sandnessjøen har satt sinnene i kok på Helgeland. I lys av nedleggelsene ble Universitet i Tromsø invitert for å se på muligheten for å starte opp utdanningstilbud i regionen.
Som Klassekampen skrev tirsdag, falt det ikke i god jord hos departementet at UiT viste interesse for Helgeland. Husebekk mener den politiske overstyringen er et inngrep i universitetets autonomi.
Minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), benekter at hennes departement har instruert Tromsø-rektoren.
Fikk ikke dra
På møtet i Oslo ble det tatt opp at viserektor Sveinung Eikeland skulle delta på en konferanse arrangert av Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland. Aksjonen arbeider for å bevare Nesna, og departementet ga beskjed om at Eikeland ikke burde delta.
«Jeg følger selvsagt opp instruksjon for KD, og vi trekker Sveinung Eikelands foredrag 27.8.» skriver Husebekk og avslutter: «UiT følger ikke opp kontakten med Helgeland før vi eventuelt får klarsignal fra dere.»
Kort tid etter ga UiT beskjed til arrangørene om at de trakk seg etter en «helhetsvurdering.» Til Klassekampen bekrefter Eikeland at det var på grunn av departementet.
– Ja, hadde vi ikke fått beskjeden fra departementet, hadde jeg dratt, sier Eikeland, som er kritisk til departementets innblanding.
– Hvilke møter man skal gå på faller etter min mening klart under universitetets autonomi, sier Eikeland, som er klar på at han støtter rektor håndtering av saken.
Benekter instruks
Utdanningsminister Nybø mener departementet ikke har grepet inn i universitetets selvstyre.
– Departementet har ikke instruert universitetet. Dette var en samtale etter et møte hvor det ble anmodet om to ting: At UiT ikke gjør noe som kunne forverre en veldig betent situasjon for Nord Universitet og Helgeland i et kritisk tidsrom, og at de to offentlige universitetene i Nord-Norge har dialog om hvem som tilbyr hvilke studieprogram hvor, sier hun.
– Det står flere ganger i e-posten at det ble opplevd som en klar instruks?
– Jeg sier her og nå, dette er ikke en instruks. Så oppfatter jeg at de heller ikke ser det slik. Det har bedt om et møte for avklaring. Det har vi avtalt for lenge siden, og det skal de få.
– Hvor går grensa mellom en «sterk anmodning» og en instruks?
– Hvor grensene går juridisk kan sikkert diskuteres. Når departementet unntaksvis instruerer, skjer det vanligvis skriftlig. Dette er ikke en instruks, det har rektor ved UiT også gitt uttrykk for i uttalelser om saken.
– Ser du paradokset i at departementet ikke vil engasjere seg for å hindre Nord Universitets nedleggelse på Nesna, av hensyn til Nords autonomi, men detaljstyrer Universitetet i Tromsø?
– Nei, for dette handler ikke om et inngrep i UiTs autonomi. Vi har bedt om at de ikke tilspisser en ekstremt vanskelig situasjon, og om at de snakker med Nord, sier Nybø.
Etter at saken ble offentlig tirsdag har Nybø gjort det klart at Kunnskapsdepartementet ikke vil stå i veien for at UiT engasjerer seg på Helgeland.
– Lite klokt
– Departementet har opptrådt uklokt og uryddig, sier Dag Rune Olsen til Klassekampen.
Han er rektor for Universitet i Bergen og styreleder for Universitets- og høyskolerådet, universitetenes interesseorganisasjon. Han forteller at han ble informert om saken via Universitetet i Tromsø kort etter at Kunnskapsdepartementet la press på rektor Anne Husebekk.
– Jeg ble kontaktet fordi henvendelsen fra departementet ble oppfattet som en klar instruksjon. Det skapte bekymring for inngripen i universitets selvstyre. Det er en bekymring jeg deler fullt og helt, sier Olsen.
Han forteller at det finnes kjøreregler for kommunikasjon mellom departement og universitet.
– Det er høyst uortodoks at departementet gir instrukser gjennom å trekke folk til side etter møter. Vi har styringskanaler, tildelingsbrev og etatsstyringsmøter. Det er løpende dialog mellom minister og rektorer, men da er det stort sett vi som tar kontakt. Dette har vi ikke sett før, sier Olsen.
Han mener en utvikling i retning av styringssignaler fra politikerne er en dårlig idé.
– Det blir uklart og vanskelig å forholde seg til, sier Olsen.
Han mener det må lovendring til for å lage tydeligere kjøreregler.
– Særlig når regionale forhold kommer i konflikt med styringssignalene ovenfra, blir autonomien utfordret. Dette bør behandles i en revisjon av universitets- og høyskoleloven.
