- Vi satt ute på fredag etter jobben og av en eller annen grunn kom det til å handle om fotball. Rundt bordet satt det, det skal sies, menn, som la opp hele livet etter favorittlagets terminliste. Da kjente jeg denne lengselen, dette mangeårige savnet etter et fotballag å holde med i tykt og tynt. Men det ble aldri sånn for meg. Først og fremst fordi jeg vokste opp et sted uten sterk fotballkultur. Tippekampene på fjernsyn kunne vel ha gitt meg et engelsk topplag å heie på, gjerne det som lå øverst på tabellen den sesongen fotballinteressen ble vakt – men slik ble det altså ikke. Når jeg seinere i livet skulle gjøre noe med denne skavanken, endte det opp med altfor mye tenkning. Å velge fotballag ble en slags kalkyle, omtrent som å velge navn på barna. Det skal være godt og kjært, men helst også litt originalt, i hvert fall ikke det som alle andre velger. Kort sagt, det gikk fullstendig i ball. Lag skal velges med hjertet – ikke med forstanden og forfengeligheten.
Substitutt
Dagboka
