Den barndommen som er viktig å snakke om, er den barndommen som gjenoppstår i nåtiden.

Barndommen er ikke det den engang var. Hvor stor var egentlig barndommens skog? Hvor langt strakk skogen sine grener og bygget sine vegger av løv, før den åpnet seg, og de gule kornåkrene foldet seg ut? Alt er blitt mindre når jeg faktisk oppsøker det. Men det er ikke bare mindre, det har mistet det meste av sitt liv. Det er blitt mer som bare grå stein, ikke magiske stein, bare et hus ikke, det huset der alt skjedde. De som bor der nå, kjenner jeg ikke.