Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stille forsterket

Chicago white six: Wilco endrer seg uten å endre kjernen.

UTE MED «ODE TO JOY»: Uten at vi hører noen direkte kopling fra Wilcos nye album til Schillers «Ode til gleden» (eller for den del den fjerde og siste satsen i Beethovens niende). FOTO: ANNABEL MEHREN

Wilco

Ode to Joy

dBpm Records

I have a quiet amplifier Silence seems more true

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Lys og farger i drift

Discokule på himmelhvelvingen: Går fra foss av fuzz til vakkert vannanlegg.

Arvid Skancke-Knutsen

VERDENSMUSIKK FRA EN ANNEN PLANET: Selv om ekteparet Johnson/Yamada her virker å være solid plassert på den hverdagslige jorden. FOTO: BRETT JOHNSON

Moon Duo

Stars Are the Light

Sacred Bones Records

Ideen om perpetuum mobile, en evighetsmaskin som drives videre av egen kraft, har fascinert mange i løpet av årene. Moon Duo – Ripley Johnson og Sanae Yamada – lager slike miniatyr-maskiner: mekanistiske musikkstykker som spinner rundt i atmosfæren, og fanger lyset fra både himmellegemene og den glitrende jorden der nede.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Album

Prog-jazz i enda flere nyanser

Chris Monsen

Krokofant

Ståle Storløkken, Ingebrigt Håker Flaten

Jeg skal på ingen måte si at det er en trend, men 2019 har kunnet by på mye instrumental, gitarbasert prog-jazz i mange nyanser. Det har vært nye album fra Bushman’s Revenge og Elephant9 med Reine Fiske, men også de gjenoppståtte veteranene The Flying Luttenbackers, med sin spastiske vulgær-progjazz. Ja, til og med The Messthetics, som med rytmeseksjonen til Fugazi nok har et litt mer «punka» tilsnitt, kan vel også sies å passe inn i dette bildet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn