Er hvite unge kvinner i stand til å lage kunst om annet enn seg selv og kroppen sin? Dette spørsmålet stilte den britiske kunstkritikeren Gabrielle de la Puente på et seminar om kunst og ytringsfrihet i forbindelse med Maria Pasenaus utstilling «Pasenau and the devil» på Fotogalleriet i Oslo. Mens jeg funderte rundt hvordan den nakne unge kvinnekroppens betydning og eventuelt radikale potensial har endret seg fra 1970-tallets feministiske performancekunst frem til i dag.
Feministene Bodil Stenseth, Wencke Mühleisen, Asta Beate Håland, Stephen Walton, Kristina Leganger Iversen (permisjon), Muna Jibril og Hanne Linn Skogvang skriver i Klassekampen mandager.
