For samene var det menneskelige menasjeriet både en fornedrelse og en mulighet til å tjene penger og se verden. – Vi tenkte ikke på det som rasistisk, vi tenkte at de var heldige, sier dramatiker Kathrine Nedrejord.
«Vi har gått frivillig inn i et forbanna fengsel», slår den samiske familiefaren Máhtte fast. Summen han og familien hans får utbetalt for å bli fraktet rundt og vist fram for skuelystne europeere, veier ikke lenger opp for nedverdigelsen i å bli stilt ut «som dyr».
