Valgfrihet er best for pasienten

Klassekampen hadde onsdag 2. oktober en bred omtale av Domstolkommisjonens hovedanbefalinger til fremtidig struktur for tingrettene i Norge. I omtalen var det blant annet et intervju med sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud. I tillegg til å være uenig i kommisjonens anbefalinger, noe jeg ikke vil gå noe nærmere inn på, er Taraldsrud kritisk til hvordan kommisjonen har arbeidet. «Me var til stades på eit kort orienteringsmøte i Oslo. Eg trur dei i all hovudsak har hatt interne møte» siteres Taraldsrud på i artikkelen.

I en kronikk i Klassekampen 4. oktober beskriver Oluf Dimitri Røe en økonomisk situasjon i norsk helsevesen jeg ikke kjenner meg igjen i. Det virker også som om han har glemt hvem helsevesenet faktisk er til for: pasienten.

Ifølge barnebøkene jeg leser for min treåring, er det sjelden hovedpersonen blir sett på som skyldig for det som går galt i fortellinga. Tvert imot er det ofte de som har lite forståelse eller barmhjertighet mot hovedpersonen som blir presentert som skyldige. Hovedpersonen i «Sitronlimonaden», Nasir, gjør en feil på skolen. Han drikker den beste drikken han kjenner til, og pulten blir klissete. Da er det Ola og Eva, og selv læreren, som ikke viser forståelse og oppfører seg som de usympatiske personene i fortellinga.

Feil om kommisjonen

Sitronlimonaden, sett fra en far