For noen årtier siden var folkeopplysning en av vitenskapens hovedoppgaver. Studentenes fagkritikk i 1970-og 1980-årene gikk ut på at universitetene ikke tok ansvar for de grunnleggende problemene i samfunnet: fattigdom, sosial ulikhet, økende forurensning og forsøpling. Isteden var de blitt ukritiske instrumenter for næringsliv og politiske styresmakter. Det var en forutseende kritikk. Men ironisk nok har virkningen blitt nærmest det motsatte av hensikten. I dag er vitenskapen sterkere styrt av kortsiktige politiske og økonomiske målsettinger en noen gang før.