Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Stempling

Mari Skurdal

I går gjenga Aftenposten for tredje gang i år resultatene fra en rapport om populisme utarbeidet av den svenske, markedsøkonomiske tenketanken Timbro. Rapporten har samlet data om oppslutningen til «autoritære populistpartier» i Europa, og den tegner et dystert bilde av situasjonen på kontinentet: Ekstreme og autoritære partier får i snitt støtte fra nesten hver fjerde velger. Problemet med å bruke Timbros tall, er at tenketankens definisjon av autoritære populister favner svært bredt. Når tenketanken skriver om faretruende tendenser i Europa, inkluderer den også partier på venstresida. I Norge gjelder det Rødt, i Sverige Vänsterpartiet og i Danmark Enhedslisten – som i rapportens datagrunnlag defineres som «ekstreme». I Sør-Europa er Syriza i Hellas og Podemos i Spania tatt med i kategorien «autoritære populistpartier».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Fokus

Grasrotkamp

Tusenvis av tillitsvalgtes innsats har gitt resultater.

Wegard Harsvik, leder for samfunnskontakt og strategisk arbeid i LO

Den mest lavthengende frukten i journalistikken må være «avsløringene» som kommer foran hvert valg om at fagbevegelsen bruker menneskelige og økonomiske ressurser i valgkampen for å slåss for medlemmene. Og med samme regelmessighet er høyresidens representanter «bekymret for demokratiet» – antagelig over at helsefagarbeidere, maskinoperatører og sykkelbud får satt sine vilkår på dagsorden. Verdien av den støtten høyrepartiene får – for eksempel fra de største avisene eller kjøpte kampanjer for privatisering, snakker de lite om.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Kalenderen

Slagsmål om Schlesien

Den østerrikske arvefølgekrigen (1740–48) ga åpning for Friedrich 2. den store av Preußen (1712–86) gjennom de to schlesiske krigene, (1740–42/1744–45). I dag er det 275 år siden hans tropper tvang den bøhmiske residensbyen Praha til kapitulasjon.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn