Klassekampen skriver 5. september at president Trump «brått åpnet» for Frankrikes nye digitalskatt, og at avtalen de to landene inngikk 26. august er en «seier for Macron». Dette er en pussig vinkling, ettersom Frankrike ble presset til å inngå avtalen etter amerikanske trusler om handelskrig. Det viktigste element i denne avtalen var heller ikke nevnt – at Frankrike har gått med på å betale tilbake deler av skatten de nå henter fra tech-gigantene, dersom det blir enighet i OECD om nye skatteprinsipper som fanger opp digital virksomhet. Hvis den nye «OECD-skatten» som skal forhandles ferdig til neste år gir en lavere skattebyrde for de store tech-selskapene enn Frankrikes ferske omsetningsavgift, skal Frankrike betale de amerikanske selskapene tilbake mellomlegget.
Bekymringsmelding
Norge har «penger på bok» – 8000 milliarder kroner. Det skal spares: pengene er en arv til kommende generasjoner, sies det. Men her treffer vi problemet jeg ser på som en nasjonal bekymring. Kan vi stole på at disse milliardene er tilgjengelige om et par generasjoner? Fremtiden kjenner ingen, men vi vet at mennesker med makt er i stand til med et pennestrøk «fryse» pengene der de er, eller at de med smarte regelverk, lovendringer og utspekulert regnskapsføring kan få dem til å forsvinne. (Ref. Terraskandalen). Da vil arven til våre barn og barnebarn være 0. Den arven vi gamlinger overtok fra våre forgjengere var etter min mening meget bra. Eksempelvis er Bergensbanen (den kostet en helt statsbudskjett) et arvestykke som knyttet landet sammen – en verdi som ikke forsvinner i et børs/bankkrakk.