En av de ikke-filmatiske attraksjonene på årets biennale heter «Portraits» og har den slumset oversatte og ikke akkurat grensesprengende undertittelen «One of-a-kind Works». Utstillingen består av i alt 300 portrettfotografier tatt med et blytungt polaroidkamera som for lengst har gått ut av produksjon, og framstiller filmskapere, skuespillere og et lite utvalg av alle de andre medvirkende som har besøkt festivalen mellom 1996 og 2004.
I Venezia får klassikerne den behandlingen de trenger for ikke å størkne til museale artefakter.
Historiens potteskår
Kommentar
