«Byrkjeflot-saka» gårtilbake til 2012/2013. Rødt lokalt og sentralt behandlet saken, første gang i juni 2012. Høsten 2013 fikk Rødts nyoppnevnte behandlingsutvalg (BU) i oppgave å vurdere partiets behandling av saken og komme med forslag til eventuelle tiltak. Undertegnede er leder av utvalget. BU intervjuet 20 personer, lokalt, sentralt og fra Rød Ungdom, i alle aktuelle organer, personer fra begge sider i konflikten i det daværende styret i Rødt Trondheim, i bystyregruppa, også utmeldte. Vi snakket i tillegg med personer fra LO i Trondheim som var involvert i konflikten.
Det ble laget en rapport som alle medlemmer av Rødt og Rød Ungdom i Trondheim fikk tilbud om å få gjennomgå. Dette gjaldt også alle BU hadde hatt møte med, også utmeldte medlemmer av bystyregruppa til Rødt og styret i Rødt Trondheim fra 2012/13. Rapporten ble også gjennomgått med Rødt sentralt og landsstyret.
BU hadde godt grunnlag til å slå fast at dette ikke var en metoo-sak. Den nå avdøde kvinnen ba ikke partiet om hjelp da Trondheimsstyret vedtok disiplinærtiltak mot Byrkjeflot i 2012. Hun ønsket ikke at saken skulle behandles i styret. Styret i Rødt i Trondheim snakket ikke med de to før de behandlet saken.
Styret i Rødt Trondheim foreslo i juni 2013 at Byrkjeflot skulle ekskluderes. Arbeidsutvalget i Rødt sentralt var uenig i dette, men kritiserte Byrkjeflot for å ha utvist dårlig dømmekraft.
Da BU behandlet saken i ettertid, sluttet vi oss til denne kritikken og Byrkjeflot har selv sagt seg enig i den. Rødts landsstyre tok enstemmig BUs utredning til etterretning.
BU mente det var galt å umyndiggjøre kvinnen. Saken dreide seg ikke om overgrep eller trakassering, men et frivillig kjærlighetsforhold mellom to voksne. Det var ingen tvil om at de to var voldsomt forelsket i hverandre og begge hadde vansker med å avslutte forholdet. Det var ikke slik at Byrkjeflot la seg etter unge kvinner i organisasjonen og utnytte dem seksuelt.
«Dette var ingen metoo-sak om overgrep eller andre straffbare forhold»
Problemet ved forholdet handlet om at det var stor forskjell i alder, i sosial og politisk anseelse og ikke minst fordi det var hemmelig, ettersom Byrkjeflot var gift, og ikke klarte å velge. Den avdøde kvinnen ble av mange sett på som et politisk talent, med flere politiske verv, men var også sårbar.
Asymmetriske forholder vanskelige, men så lenge det er frivillige forhold mellom voksne kan de ikke løses med disiplinærtiltak. Partier og organisasjoner kan ikke bestemme hvem som skal være kjærester. Men, opplever vi partimedlemmer i et slike forhold, er det vår plikt å ta det opp, og forsøke å hjelpe. Det gjelder både problemet med asymmetrien og utroskapen. Men det må skje med støtte, respekt og frivillighet. Rødt sin sympati skal alltid ligge hos den svakere part.
Det å handle på vegne av andre, uten samtykke fra den det gjelder, slik det skjedde i denne saken, var svært problematisk. Unge kvinner har krav på å bli hørt, også om de er sårbare og selv om de velger å gå inn i asymmetriske forhold. Rødts behandling av saken er eller var ikke et signal om at det er fritt fram for maktpersoner. Dette var ingen metoo-sak om overgrep eller andre straffbare forhold.
Det er delte meninger om hvor klokt det var av nominasjonsmøtet i Rødt Trondheim å føre Byrkjeflot opp på valglisten, selv om det har gått mange år siden saken ble avsluttet. Nominasjonen har vakt mye følelser og reaksjoner på grunn av sakens tragiske utfall.
Ingen personer kan imidlertid stilles til ansvar for dette, og det kan på ingen måte forsvare den hetsen som både Byrkjeflot, kvinnelige Rødt-medlemmer og Rødt blir utsatt for i sosiale mediene. De som organiserer og bidrar til hetskampanjer mot enkeltpersoner, bidrar til offentlig mobbing. Det tjener ikke metoo-saken eller den politiske debatten, men bidrar utelukkende til at det for mange blir vanskelig å ytre seg. Det er et demokratisk problem. Innlegget i Klassekampen 28. august fra kvinnegruppa Ottar, som dette innlegget er et svar til, omfattes ikke av dette.
Rødt tar gjerne en åpen diskusjon om hvordan vi på best mulig måte skal håndtere slike saker. Vi tar det på alvor og tolererer ikke at noen, særlig unge jenter og kvinner, skal bli utsatt for noen form for overgrep/trakassering eller diskriminering. Rødt skal være et parti hvor alle skal føle seg trygge på at de blir respektert og ivaretatt. Rødt er og var et feministisk parti.
