Jay Som

Anak Ko

Polyvinyl

Fortsatt såpass subtil at det er fort gjort for den moderne, lett distraherte hjernen å la seg avlede. Men der forgjengeren «Everybody Works» (2017) var en drømmende DIY soveroms-shoegaze som på samme tid føltes luftig og lukket, er «Anok Ko» mer direkte og åpen – kanskje mindre Mitski og Soccer Mommy, for å nevne to som nettopp var på Øya, og med låter mer i tråd med de uttalte forbildene Prefab Sprout og The Cure, eller er det lyden av eviggrønne Yo La Tengo på sitt nest mest intimt melankolske?