Satire: Jens M. Johansson gjør narr av middelklassens påtatte interesse for arbeidere, men parodien treffer ikke helt.
Bjørn Ivar Fyksen
DRIVER AP: Jens M. Johansson beskriver et forfattermiljø fylt av selvsentrerte jålebukker. FOTO: JOHN TRYGVE TOLLEFSEN John Trygve Tollefsen
Jens M. Johansson
Lavterskeltilbud
Litteratur
Tiden 2019, 340 sider
Ståstedet til den som snakker i offentligheten, har betydning, både i litteraturen og i politikken. Hvilke erfaringer vedkommende har – hvilken sosial bakgrunn og posisjon – er en del av bildet når man vurderer et utsagn. Som bakgrunnsinformasjon til denne anmeldelsen kan jeg derfor bidra med at jeg som kritiker tilhører den skrivende middelklassen, jeg er bosatt på Grünerløkka i Oslo, og jeg mottok på et tidspunkt stipend for å skrive om arbeiderlitteratur. Dermed spisser jeg både ørene og blyantene når forfatter Jens M. Johansson utgir en satirisk roman som latterliggjør litteraturmiljøets angivelige spesialinteresse for arbeidere: Den fiktive forfatteren i «Lavterskeltilbud», Adam Berg – solid plantet i kulturmiddelklassen, bosatt på Grünerløkka – mottar nemlig et stipend for å skrive nettopp en dypt alvorlig, politisk roman om arbeidsfolk. Dette er personlig – for meg!
«Dannelse» høres lett ut som et arkaisk begrep, til tross for at (eller fordi?) offentligheten byr på et mangfold av eksempler på at mange sliter med normal anstendighet. Denne bokhøsten byr på et par antydninger til at dannelsen ikke er helt dau. Eller at den forsøkes gjenopplivet. I september kommer Sigrid Sollund med boka «Skikk og bruk – praktisk folkeskikk for moderne mennesker», hvor hun gir en oppdatert versjon av klassikeren alle familier med respekt for seg selv tidligere hadde i hylla. For nye tider byr på nye regler og muligheter for regelbrudd.