«Den blomst vi kaller rose, vil dufte liflig uten rosens navn», skrev poeten. Men navn betyr noe, ikke minst i politikken, der bevegelser og strømninger sjelden kan identifiseres på lukta alene. Først når man er døpt, er man en «aktør» å regne med. Dette ser vi også i medienes omtale av det såkalte bompengeopprøret, som knapt var på noens radar for et år siden, enda Folkeaksjonen nei til mer bompenger ble stiftet allerede i 2014. Bare siden årsskiftet har betegnelsen «bompengeopprør» dukket opp i over 1500 norske medieoppslag, viser et søk i Retriever. Til sammenlikning er det bare skrevet 31 artikler om «togopprøret» eller «jernbaneopprøret» – til tross for at murringen mot det norske jernbanetilbudet stadig tiltar i styrke.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Arendalsveka er over for i år. Mykje kan innvendast mot arrangementet. Ein får lett inntrykk av at den store hop av deltakarar er folk med trygge og godt betalte stillingar. At det berre er deltakarar som forlystar seg i tema som dei kan meir enn nok om frå før. At deltakarane har si forankring i sentralleddet i organisasjonane, i konsern og i offentlege etatar og verksemder. Noko er riktig i dette. I den grad ein skal snakka om elitar i Norge, er dei godt representerte i Arendal.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.