«Peer Gynt» på Gålå er spektakulær, vakker og nesten overveldande.

Avkledd Per

MeldingAmund Grimstad7. august 2019

DRAMATISK: Skipbrotet blir meir autentisk med den scenografiske løysinga, men elles blir det vel mykje vatn. FOTO: BÅRD GUNDERSEN

Ein særs lite sjarmerande Peer Gynt i ei framsyning der det ikkje er spart på noko.

Gålåvatnet, Sør-Fron

Av Henrik Ibsen

Regi: Marit Moum Aune.

Komponist: Erik Hedin og Edvard Grieg.

Scenografi: Snøhetta og Even Børsum.

Kostyme: Ingrid Nylander.

Koreografi: Silas Henriksen.

Omsetjing til dølamål: Håkon Sveen.

Lysdesign: Øyvind Wangensteen.

Med: Pål Christian Eggen, Ågot Sendstad, Peder Kjøs, Charlotte Frogner, Fridtjov Såheim, Anders Mordal, Tom Styve, Sara Khorami, Tani Mathias Dibasey Hansen, Grete Sofie Borud Nybakken og Silas Henriksen.

Marit Moum Aune målar med brei pensel i årets oppsetjing av «Peer Gynt» ved Gålåvatnet. Framsyninga er storslegen, tidvis sakral og særs vakker. Det er store velregisserte massetablå i Ingrid Nylanders tidsriktige kostyme og ein spektakulær scenografi i eit fantastisk samspel med naturen rundt. Og hovudpersonen er ein ufordrageleg Peer utan eit einaste forsonande trekk.

Utstillingen «Mind moves with matter, body blends into space» er direktør Helena Holmbergs siste:

Mellom kropp og rom

AnmeldelseØivind Storm Bjerke7. august 2019

UTBRENT: Et av utstillingens sterkeste opplevelser får man i møte med Eva Mags kropper av ubrent leire som holdes sammen av tekstilene de er kledd i. Verket heter «Det här tar jag med mig» (2015–19). ALLE FOTO: AAGE A. MIKALSEN

Det finnes ikke noe radikalt skille mellom levende og dødt materiale på Kunsthall Trondheim.

Kunsthall Trondheim

Med: Thora Dolven Balke, Ann Iren Buan, Brit Dyrnes, Tibor Hajas, Éva Mag og Francesca Woodman

Står til 18. august.

En glidende overgang mellom kropp og omgivelser preger samtlige verk i utstillingen «Mind moves with matter, body blends into space» på Kunsthall Trondheim. Opplevelsen av noe ubestemmelig i relasjonen mellom den fysiske kroppen og det som omgir den, blir understreket av monteringen. Vi vandrer mellom verkene, og ser dem ikke enkeltvis, men i forbindelse med hverandre. Det er som en samlet helhet vi opplever og avleser meningslagene i utstillingen.