Du kan bla til neste sideBla med piltastene

En martyr blir til

Uansett om Tommy Robinson taper rettsaken, vinner han.

Astrid Hauge Rambøl, Stipendiat i sosiologi ved UiO

I dag vil sannsynligvis hundrevis av mennesker protestere utenfor det ærverdige tinghuset Old Bailey i sentrale London og kreve at en politisk fange blir satt fri. En uskyldig mann stilles for retten fordi myndighetene vil bli kvitt ham. Slik ser det i hvert fall ut for den tiltaltes tilhengere, som kommer til å bære plakater og t-skjorter med teksten «Free Tommy». Mannen som igjen må møte i retten er Tommy Robinson, hvis ekte navn er Stephen Yaxley-Lennon.

Astrid Hauge Rambøl er gjesteskribent i Fokus-spalta

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kalenderen

Treklubba fra Colorado

Han er rangert som nummer ti over tidenes tungvektsbokser av tidsskriftet The Ring og nummer ti blant Top 100 Greatest Punchers. I dag er det 100 år siden, på USAs nasjonaldag, at William Harrison «Jack» Dempsey (1895–1983), kjent under sluggernavnet «The Manassa Mauler», ble verdensmester i tungvekt. Det skjedde etter å ha knocket ut Jess Willard (18781–1961), helt blant mange hvite for å ha tatt tittelen fra den første afroamerikanske verdensmesteren – Jack Johnson (1878–1946) – i 1915.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

I god tro

Kunsten å dø

Hva vil skje med aktiv dødshjelp i en kultur som har autonomi som ideal?

Eivor A. Oftestad, forfatter og forsker i kirkehistorie

ARS MORIENDI: I hundrevis av år formidlet kristendommen læren om den gode død, som handlet om tro og håp i livet og på dødsleiet – og å stå imot djevelens forsøk på fristelse. ILLUSTRASJON: E.S. MASTER, CA. 1450

Debatten om eutanasi (aktiv dødshjelp, red.anm.) blir overfladisk hvis den føres som et regnestykke av argumenter for eller imot. Kanskje er det viktigere å reflektere over hva eutanasi vil bety i vår kultur. Enhver tid har sin strategi for å møte døden. Den gjenspeiler ikke bare tidens medisinske muligheter, men også tidens frykt og håp. Dette er veldig tydelig hvis vi går tilbake i historien. I sjangeren ars moriendi (kunsten å dø) kunne man lese at døden var det hesligste som fantes. Døden skremte alle mennesker. Nettopp derfor var det viktig å vite at det fantes to typer død: kroppens død og sjelens død. Ingen kunne unnslippe kroppens død. Sjelens død, derimot, kunne forebygges i løpet av jordelivet.

Lars Gule, Eivor Oftestad, Anne Kalvig og Helene Næss skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn