Debatten om eutanasi (aktiv dødshjelp, red.anm.) blir overfladisk hvis den føres som et regnestykke av argumenter for eller imot. Kanskje er det viktigere å reflektere over hva eutanasi vil bety i vår kultur. Enhver tid har sin strategi for å møte døden. Den gjenspeiler ikke bare tidens medisinske muligheter, men også tidens frykt og håp. Dette er veldig tydelig hvis vi går tilbake i historien. I sjangeren ars moriendi (kunsten å dø) kunne man lese at døden var det hesligste som fantes. Døden skremte alle mennesker. Nettopp derfor var det viktig å vite at det fantes to typer død: kroppens død og sjelens død. Ingen kunne unnslippe kroppens død. Sjelens død, derimot, kunne forebygges i løpet av jordelivet.

Lars Gule, Eivor Oftestad, Anne Kalvig og Helene Næss skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.