Kunstavtalen mellom Nasjonalmuseet og rederarvingene Cecilie og Kathrine Fredriksen kan vise seg å bli enda mer lukrativ for Fredriksen-familien en først antatt.

Det var i juni det ble kjent at et av det nye Nasjonalmuseets største rom skal fylles med en samling internasjonal moderne kunst – utlånt fra Fredriksen-familien.

Samlingen skal bygges opp i samarbeid mellom Nasjonalmuseet og familien.

I kontrakten som Klassekampen nå har fått innsyn i, finnes det et eget punkt viet moms og avgifter. Her heter det blant annet at Nasjonalmuseet står ansvarlig for både import og eksport kunstverkene.

Det understrekes også at Fredriksen Family Art Company Limited, med adresse i et leilighetsbygg i Limassol, Kypros, «ikke er ansvarlig for noen forpliktelser om å betale verken merverdiavgift eller andre skatter» knyttet til kunstsamlingen.

– Unndrar seg utgifter

Jurist og kunstsamler Johan Camilo Alstad-Øhren mener at avtalen mellom Fredriksen-søstrene og Nasjonalmuseet flytter alle kostnadene til museet og dermed unndrar Fredriksen-familien for utgiftene.

– Avtalen gjør Nasjonalmuseet ansvarlig for innførsel og merverdiavgift av kunstverkene. I utgangspunktet er det moms av kunst ved innførsel. I Norge har vi tollfritak for varer av utdannende, vitenskapelig og kulturell art, og Nasjonalmuseet er derfor omfanget av tollfritaket når de importerer kunst.

Men her er det Nasjonalmuseet som er lånemottaker, påpeker han.

– Dersom lånemottaker skulle endres, er det Nasjonalmuseets ansvar eller dennes, å påse at vilkårene i lov og forskrift er oppfylte, sier Alstad-Øhren.

I avtalen står det videre at Nasjonalmuseet skal ha ansvar for all kommunikasjon med skatte- og importmyndigheter – og det gis instruks om å informere Fredriksen- familien om eventuelle endringer i skattelovgivningen i Norge.

Det heter også at Nasjonalmuseet skal «indemnify», altså holde familien «skadesløs» for alle eventuelle utgifter knyttet til skatt, toll og avgifter, som i utgangspunktet ville utgjort omtrent fem prosent av innkjøpsverdien på verkene.

En slik kompensasjon kan allerede ligge i avtalens natur. Siden kunstverkene skal importeres inn i en samling på kunstmuseet, er det sannsynligvis ikke en transaksjon de er pliktig å betale merverdiavgift for.

Men her er regelverket uklart. Kilder Klassekampen har vært i kontakt med, mener det uansett kan virke som om Fredriksen-familien har fått en svært gunstig avtale.

Kunstsamlere reagerer

Advokat og kunstsamler Anne Christine Kroepelien synes det er overraskende og litt underlig at Fredriksen- døtrene ser seg nødt til å sikre seg mot moms.

Hun mener familien sannsynligvis har nok penger til å betale merverdiavgifta, slik alle andre kunstkjøpere må gjøre.

– Det er fint at private stiller penger til disposisjon for museene, men da må man ikke late som om avtalen ikke også er gunstig for dem, sier hun.

Kroepelien stusser også over at Nasjonalmuseet skal få momsfritak for Fredriksens kunstsamling, siden museet ikke er eier av kunsten.

– Fritaket må i så fall følge av et særskilt grunnlag. Hvorvidt det finnes et slikt særskilt grunnlag, er det Finansdepartementet som må svare på, sier hun.

Ettersom Fredriksen-døtrene i henhold til avtalen med Nasjonalmuseet uansett ikke skal betale merverdiavgift, er konsekvensen at rederfamilien får en rabatt på sine kunstkjøp på bekostning av inntekter til staten, forklarer Kroepelien.

Kunstsamler Arne Austrheim mener det er viktig å se avtalen i lys av det politiske bildet den ble skapt i.

– Regjeringen vi har hatt de siste årene har oppfordret museer til å søke om private midler. Så museumsledelsen gjør bare det departementet forventer.

Han mener kritikken ikke bare burde rettes mot ledelsen, men heller omhandle en større prinsipiell diskusjon om hvorvidt private midler er riktig vei å gå for Museums-Norge.

– Atypisk avtale

Morten Viskum er både kunstner, kunstsamler og kunstnerisk leder ved Vestfossen Kunstlaboratorium.

Han tror Fredriksen-familien har brukt noen svært gode rådgivere. Viskum mener den delen av avtalen som handler om skatter og avgifter er ulik det mange andre kunstsamlere må forholde seg til ved innførsel av kunst.

– Her har man fått et tilbud, som mange andre ikke har fått. Det er nærmest litt forunderlig at Nasjonalmuseet har kunnet signere et slikt punkt i avtalen, sier Viskum og legger til:

– Dette er et minefelt ingen egentlig vil ta tak i. Det er et smart grep fra givers side fordi regelverket i dag er så komplisert at staten selv ikke vet hvordan regelverket skal overholdes. Her bør regjeringen gripe inn før dette utlånet begynner, slik at alle sikres like vilkår som Fredriksen- familien.

Rune Bjerkås, administrasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet, viser til at museet i avtalen med Fredriksen- familien følger ordinære rutiner, som ved alle øvrige utstillinger som lånes inn fra utlandet til offentlige museer.

«Alle verk som hører inn under avtalen, tas inn for å vises på Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet står naturlig nok for det praktiske ved inn- og uttransport av verkene, slik vi gjør med alle verk vi tar inn og ut av museet. Verk som innføres for å vises på Nasjonalmuseet er fritatt for toll og avgifter etter toll- og merverdiavgiftsloven», skriver Bjerkås i en e-post til Klassekampen.