Denne uka arrangeres den 52. utgaven av Kongsberg Jazzfestival, Norges største og lengstlevende jazzfestival. En festival jeg er veldig glad i og som jeg har vært frivillig på. Om enn i den mest behagelige frivilligrollen jeg har hatt: konferansier. Du vet, det der litt rare fenomenet som ikke finnes på andre festivaler, å være den som introduserer bandet, gjerne med en morsom, personlig anekdote om artisten. Jeg var ikke spesielt morsom. Oppgaven har ikke blitt gjentatt, for å si det sånn.