Vi ble med hjem til gards i oppkjørselen til en hektisk jazzsommer, tilbake til røttene i Rygge, der Hanna Paulsberg en gang satt og lot seg målbinde av gamle Stan. Altså Getz.
La oss skissere opp et nærmest postkort-perfekt bilde av skandinavisk sommer. Det er lettskyet, blasst gråblått over oss. Vi står på en gårdsplass midt ute i en åker, og ut fra en rødmalt låve lekker lyden av et digitalpiano, vispeslag mot trommesett, varsomt vandrende ståbass og en melankolsk, slepen tenorsaksofon. Under lunkenblå himmel siver varme blå toner ut fra en rød låve på en grønn åker. Det er så man innser hvordan flaggene våre svikter, når det kommer til å fange opp den sanne paletten av norden.
