Kunnskapen og katten Knut

De viktige sakprosabøkene vi trenger for å forstå verden, kommer ikke på norsk. I stedet får vi navlelo.

Bjørn Vassnes

PERSPEKTIVSKIFTE: Med boka «Det egoistiske genet» fikk Richard Dawkins oss til å se nye sammenhenger, skriver Bjørn Vassnes. Her på Grand Café i Oslo foran andre epokeskapende typer. FOTO: Anniken C. Mohr Anniken C. Mohr/klassekampen

Det er ikke lenge siden alt vi visste om verden kunne samles i en bok. Dette er ikke lenger mulig, selv innenfor et spesialisert fagfelt. Kunnskapsmengden er blitt for stor. Men hvordan «vokser» kunnskapen? Det er lett å tro at dette skjer gjennom en mengde små steg, eksperimenter eller observasjoner der man oppdager nye ting. Også Viten-sidene kan gi dette inntrykket: «Forskere har vist at...», «Nye tester bekrefter...».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Sultne barnehjerner

Airman 1st Class Kayla Newman

ENERGI: Du har kanskje hørt at hjernen bruker en femtedel av energien vår. Men hos fem år gamle unger tar hjernen halve energibudsjettet, fordi hjernen da er under rask utvikling. Dette er et moment man ikke har tatt i betraktning når det gjelder barns helse, for eksempel risikoen for overvekt, påpeker Christopher Kuzawa (Northwestern University) i en artikkel i PNAS. Det store energiforbruket til barnehjerner er også årsaken til menneskebarns kropper vokser saktere enn andre dyrs, skriver Kuzawa. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

QuizViten

Boklærde spørsmål

1: Hva er tidenes mest solgte vitenskapsbok?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn