Samfunnsforsker på flukt

Stein Rokkan er kjent som en sindig, nøytral stemme. Avsløringen om at faren var nazist forandrer hele bildet av ham.

Håvard Friis Nilsen, Førsteamanuensis i samfunnsfag, Høgskolen i Østfold

STOR MEN STILLFAREN: Farens NS-tilknytning kan forklare Stein Rokkans søken etter anerkjennelse, en søken som det i akademikermiljøet heter at tok livet av ham, skriver forfatteren. FOTO: NTB SCANPIX NTB

Stein Rokkan (1921–1979) ble i løpet av sitt korte liv en sentral aktør i den internasjonale samfunnsforskningen. Tilbud om professorater fra Yale og Harvard vitnet om hans enorme nettverk. Og med elever som Frank Aarebrot, Stein Kuhnle og Bernt Hagtvet fikk han en varig innflytelse på norsk samfunnsforskning, og da særlig valgforskningen.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Kunnskapen og katten Knut

De viktige sakprosabøkene vi trenger for å forstå verden, kommer ikke på norsk. I stedet får vi navlelo.

Bjørn Vassnes

PERSPEKTIVSKIFTE: Med boka «Det egoistiske genet» fikk Richard Dawkins oss til å se nye sammenhenger, skriver Bjørn Vassnes. Her på Grand Café i Oslo foran andre epokeskapende typer. FOTO: Anniken C. Mohr Anniken C. Mohr/klassekampen

Det er ikke lenge siden alt vi visste om verden kunne samles i en bok. Dette er ikke lenger mulig, selv innenfor et spesialisert fagfelt. Kunnskapsmengden er blitt for stor. Men hvordan «vokser» kunnskapen? Det er lett å tro at dette skjer gjennom en mengde små steg, eksperimenter eller observasjoner der man oppdager nye ting. Også Viten-sidene kan gi dette inntrykket: «Forskere har vist at...», «Nye tester bekrefter...».

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Sultne barnehjerner

Airman 1st Class Kayla Newman

ENERGI: Du har kanskje hørt at hjernen bruker en femtedel av energien vår. Men hos fem år gamle unger tar hjernen halve energibudsjettet, fordi hjernen da er under rask utvikling. Dette er et moment man ikke har tatt i betraktning når det gjelder barns helse, for eksempel risikoen for overvekt, påpeker Christopher Kuzawa (Northwestern University) i en artikkel i PNAS. Det store energiforbruket til barnehjerner er også årsaken til menneskebarns kropper vokser saktere enn andre dyrs, skriver Kuzawa. BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn