Denne uka ble det kjent at den amerikanske storavisa The New York Times velger å droppe karikaturtegningene fra sin internasjonale utgave. Fra før har de også kuttet ut karikaturer i den nasjonale utgaven. Det har ført til at avisa faste tegnere, Patrick Chappatte og Heng Kim Song, nå blir nødt til å legge ned pennen.

En skuffet Patrick Chappatte har skrevet om oppsigelsen i et åpent brev, hvor han forteller at bakgrunnen er en omstridt karikatur som The New York Times trykket i april.

Karikaturen han sikter til, framstiller den amerikanske presidenten Donald Trump og den israelske statsministeren Benjamin Netanyahu. Sistnevnte er portrettert som en blindehund med davidsstjerna som halsbånd – mens president Trump holder i halsbåndet. Netanyahu reagerte kraftig på tegningen, og Israels ambassadør sammenlignet tegningen med nazipropagandaen i Der Sturmer. Det tyske ukemagasinet fra 1923–1945 var kjent for sitt jødehat og antisemittiske karikaturer.

Den amerikanske avisa måtte til slutt rykke ut med en beklagelse. Nå har ledelsen i The New York Times altså bestemt seg for å droppe alle tegningene fra avisa. Fra redaktørhold fastholdes det at avisa «i over et år» har vurdert å droppe karikaturer i den internasjonale utgaven.

– En presset sjanger

Roar Hagen har vært avistegner i VG siden 1986 og publiseres jevnlig i internasjonale storaviser. Han er godt kjent med saken fra den amerikanske storavisa.

– Det er ille at The New York Times gjør en slik beslutning. Dette er en avis som skal være selve flaggskipet for ytringsfrihet og den frie presse, og det sier derfor mye om sjangerens pressede situasjon, sier Hagen.

Han er selv medlem av den internasjonale foreningen Cartooning for Peace, hvor også Chappatte er med, og deler syndikat med Antonio Moreira Antunes, mannen bak hundetegningen.

– Politisk tegning er et fredelig uttrykk som kan krysse språklige, religiøse og politiske grenser. At The New York Times ikke ser dette, er talende for situasjonen.

– Er du blitt mer bevisst hva du tegner og ikke tegner i dette klimaet?

– Jeg går ofte mange runder med meg selv. Det kan være rett å tenke seg om.

Ble selv anklaget

Hagen opplevde selv en såkalt «twitterstorm» for en tegning publisert i The New York Times, av Benjamin Netanyahu som tar selfie foran en gravstein med det israelske flagget. Publiseringen skjedde i etterkant av den første debatten om hundetegningen av Netanyahu og Trump og den påfølgende beklagelsen fra New York Times.

– Også jeg ble anklaget for å være antisemittisk. Jeg er det man kan kalle Israel-venn og har fra dag én som avistegner tatt et aktivt valg om å ikke tegne noe antisemittisk. Med fagets historie fra mellomkrigstida var det viktig, sier Hagen.

– Dette viser hvor forferdelig situasjonen er blitt og hvor mange som blir tillagt meninger de ikke har. Dette forteller at det visuelle uttrykket er under press.

– Hvordan leser du beslutningen til The New York Times?

– Slik jeg ser det, handler dette om at leserne bråker og så velger avisa å feige ut og kutte ut en av de mest signifikante uttrykkene for ytringsfrihet.

Flere mister jobben

Kurator ved Avistegnernes hus i Drøbak Bianca Boege er opprørt over at det nettopp er The New York Times som nå velger å kutte ut politiske karikaturtegninger.

– Det føles som spikeren i kista for ytringsfriheten. The New York Times er en ledende avis som har stått sterkt i det internasjonale medielandskapet uten ha en politisk slagside. Derfor har det vært så viktig at nettopp den publikasjonen har trykket karikaturer, sier hun.

At den amerikanske avisa nå kutter ut sine satiriske tegninger, tolker Boege som et tegn i tida.

– Bare i løpet av det siste året har en rekke avistegnere mistet jobbene sine, sier hun.

I fjor mistet blant annet tegneren Rob Rogers jobben i Pittsburgh Post-Gazette, angivelig etter noen nidportretter av Donald Trump. Den israelske karikaturtegneren Avi Katz led samme skjebne i The Jerusalem Post etter satiriske framstillinger av Benjamin Netanyahu.

Tidligere i år fikk tegneren Wiley Miller sparken i den amerikanske avisa The Butler Eagle. Foranledningen var en tegning med påskrifta «We fondly say go fuck yourself to Trump».

– Ofte er det slik at de som mister jobben, har portrettert politiske ledere. Det kan virke som om våre demokratiske holdepunkter er i ferd med å rakne.

Boege trekker også fram medienes eget ansvar for det som publiseres.

– Det skal ikke være slik at det er avistegnerne som straffes for karikaturene. Oppstår det kontrovers rundt en tegning, er det et redaksjonelt ansvar som gjelder selve avisa og ikke enkeltpersoner.

Hun forteller videre at hun oftere får tilbakemeldinger fra tegnere som sensurerer seg selv.

– Slik var det ikke for ti år siden. Jeg tror noe av grunnen til at det har forandret seg, er at kontroversielle tegninger i dag raskt blir spredd og diskutert på sosiale medier. Det blir fort en heksejakt på tegneren, og det gjør nok at mange er blitt mer forsiktige.

Kuttes også i Norge

Roar Hagen mener tegningen The New York Times publiserte i april, må sees på som langt innafor det som skal godtas.

– Det har å gjøre med globalisering og en kollisjon av ulike kulturelle uttrykk. Folk projiserer inn alt mulig i karikaturene og man får en helt alminnelig tegning av en statsleder til å bli antisemittisk.

For Hagen er posisjonen til politiske tegnere og karikatursjangeren truet fra flere hold. I etterkant av karikaturstriden var det farlig å være tegner, og støtta til tegnerne opplevdes bare som delvis. Også støtta etter Charlie Hebdo-angrepet falmet, påpeker Hagen.

I tillegg har digitaliseringen av pressen bidratt til kutt blant frilansere – og dermed også tegnerne.

– I Norge er det ikke bråket i sosiale medier, men økonomien som truer oss. Aviser som tidligere satset hardt på politisk tegning, som min tidligere arbeidsgiver Stavanger Aftenblad, har sluttet med dette.